Du sitter i en konsertsal. Publikum spenner seg i forventning når vokalisten nærmer seg høydepunktet i den krevende balladen. Brått blir spenningen omgjort til rynkede neser og mumling, da sangeren skivebommer på den høyeste tonen.

Hva skjedde? Hvorfor kan de aller fleste av oss høre at noen synger eller spiller surt? Vi dro til Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo for å finne svar.

Lettere å høre enn å synge

De aller fleste av oss kan høre at musikken er sur eller ustemt. Hvorfor er ikke da alle musikere? 

– Vi er vant til å høre musikk som ikke er live. Musikken blir spilt inn i studio, og redigert med avanserte programmer. Tidligere spilte man også inn i studio, men man hadde ikke verktøy som kunne justere musikken til perfeksjon. Fordi vi er så vant til å høre studioinnspilt, redigert musikk, tror jeg vi får ganske strenge referanser for hva som er rent og ikke, sier førstelektor Åshild Watne ved Institutt for musikkvitenskap.

– Det kan kanskje være lettere å høre sure toner hos andre enn hos seg selv. For eksempel å synge selv er en vanskeligere, mer motorisk prosess. Stemmebåndene skal lage toner som skal ut av munnen. Denne lyden skal inn igjen i ditt eget øre, analyseres og deretter kanskje justeres slik at det blir mer korrekt. Det kan være en utfordring, legger professor Hallgjerd Aksnes til.

Både Aksnes og Watne mener de aller fleste kan lære seg å både synge og høre toner bedre. 

– Det er svært få som ikke klarer å oppfatte og skille toner fra hverandre i det hele tatt. Disse få har en tilstand som kan sammenlignes litt med å være fargeblind. Du har synssansen din, men hjernen klarer ikke å forstå fargene den ser, sier Watne.

Mange definisjoner

Men hva er egentlig en ren tone? 

– Fasitsvaret er at en helt ren tone er en sinustone. Det er en jevn Hertz-frekvens som danner en s-formet sinuskurve. Men en sinustone kan kun produseres ved hjelp av teknologi. Og selv de rene sinustonene vil høres sure ut, med en dirring eller skurring i lyden, hvis man hører to sinustoner samtidig som har en liten forskjell i frekvens. På samme måte kan man høre svevninger hvis to strenger på et piano eller to sangere ikke er perfekt samstemte, forteller professor Hallgjerd Aksnes.

Når en vokalist synger, eller en noen spiller på et instrument, oppstår det alltid naturlige overtoner. Det er derfor rene sinustoner, som ikek har noen overtoner, kun kan produseres teknologisk. Overtoner er et uendelig antall toner som klinger over den sterke grunntonen, uten at vi nødvendigvis legger merke til dem. Rekka med naturlige overtoner som oppstår over en grunntone kalles overtonerekka. I instrumenter som munnharper og fløyter brukes overtonene bevisst, og man forandrer formen på munnen eller varierer luftstrømmen for å fremheve forskjellige overtoner.

– Siden overtonene oppstår naturlig, kan man velge å si at det er disse som er helt rene, sier Åshild Watne.

I denne videoen kan du høre de første tonene i overtonerekka. Først spilles de av hver for seg, som sinustoner. Deretter klinger tonene sammen, slik de gjør når noen spiller et instrument eller synger. 

Sjanger kan påvirke

Noen ganger kan toner være rene, men fortsatt oppfattes som sure – og motsatt.

– Sjanger har mye å si. Ole Paus og Bob Dylan kan synge like rene toner som en klassisk sanger, men sjangerkravene for hvordan tonen skal synges er helt forskjellige. På samme måte kan vi godt tåle at det kommer en litt sur tone midt i verset på en blues-låt, fordi sjangeren åpner opp for et slikt uttrykk. Men den siste tonen man spiller eller synger i en sang, den bør være ren. Ellers tror jeg vi oppfatter det som surt, uansett sjanger, sier Åshild Watne.

Ofte synes vi musikken høres sur ut hvis musikerne ikke klarer å holde helt samme tone. Hvis sangeren ikke klarer å holde den tonearten som bandet spiller, eller hvis en fløyte spiller tonen litt høyere eller lavere enn resten av orkesteret, merker ørene våre at noe skurrer. Tonens forhold til nabotonene er et viktig element når ørene våre skal bestemme om den er ren eller sur.

Vi er vant til å høre sure toner

I vestlig musikk er vi faktisk vant til å høre uren musikk, forteller forskerne:

På et piano kan man spille sju oktaver. En oktav strekker seg for eksempel fra C til neste C, og inneholder tolv halvtoner. For å definere avstanden mellom tonene bruker man enheten cent. Moderne pianoer er stemt temperert, så det er 100 cent mellom hver halvtone. Dette er ikke helt rent, hvis man skal bruke de naturlige overtonene som fasit. I overtonerekka, eller renstemming, er det nemlig ikke nøyaktig 100 cent mellom hver halvtone. 

Pianoer stemmes temperert for at tonene skal høres rene ut sammen, uansett toneart. Vi oppfatter derfor ikke temperert stemming som urent, selv om det teknisk sett er det.

Du kan trykke på tangentene for å høre tonene. Som enkelttoner høres de renstemte og tempererte tonene veldig like ut, men når man spiller flere toner samtidig som akkorder i et musikkstykke, vil lyden bli mer forskjellig.  

I videoen nedenfor prøver førstelektor Åshild Watne og førsteårsstudenter i bachelorprogrammet for musikkvitenskap å finne og synge naturlige overtoner. De synger en treklang, med en grunntone, en «kvint» og en «dur-ters». Kvint og ters er musikkuttrykk som beskriver tredje og femte skalatrinn fra grunntonen. I piano-illustrasjonen ovenfor vil grunntonen være C, dur-tersen E og kvinten G. 

Grunntonen deres samsvarer med pianoet. Kvinten samsvarer også ganske godt, men tersen til sangerne skjærer litt med pianoet. Dette skjer fordi avstanden fra grunntonen til dur-tersen er 400 cent på et temperert piano, men bare 386 cent i den naturlige overtonerekka.

Watne mener koret med musikkvitenskapsstudenter synger renest alene, uten pianoakkompagnement.

– Man kan velge å spille eller synge i retning av renstemt, slik tonene er i overtonerekka, i stedet for temperert. Klarer man dette, blir tonene og akkordene man lager teknisk sett renere enn et piano. Men det må alltid kompromisser til for at det skal høres pent ut, sier Åshild Watne.

Temperert stemming har vært standard for pianoer i mange hundre år. I andre musikkulturer er andre skalaer vanligere.  

Men finnes det bare tolv toner? 

Svaret er nei. Mellom hver halvtone finnes det uendelig mange andre toner, som i forhold til dagens vestlige musikkidealer kanskje vil oppfattes som urene. I norsk folkemusikk og i andre kulturer, for eksempel arabisk musikk, brukes disse mikrotonene akkurat på samme måte som de tolv «rene» tonene.  

Her kan du høre et eksempel på bruk av mikrotoner i norsk folkemusikk. 

Renere toner kan læres

Forskerne understreker at de aller fleste kan øve seg på å lage renere toner.

– Mange barn synger relativt rent, men senker tonene litt når de kommer til lyse partier i sangen. Man kan øve seg på å gå helt opp på de lyse tonene også, sier Hallgjerd Aksnes.

– Hos barn handler det av og til om konsentrasjon også. Man synger rent, men faller litt av, og plutselig har man byttet toneart. Det blir fortsatt rent innenfor den nye tonearten, men surt i forhold til den opprinnelige. I korsang legger jeg også merke til at det ofte er kvinten som blir for lav, og at dette fører til at hele koret synker i intonasjon. Hvis man passer på å treffe litt lyst på denne tonen, er det lettere for koret å synge renere, mener Åshild Watne.