Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
En ny studie bekrefter teorien om at kvinner kan være mer sårbare enn menn for tjærestoffer i sigarettrøyk og byluft

Kvinner mer sårbare for luftforurensning?

Mye tyder på at kvinner ikke tåler forurenset luft like godt som menn. 

19.11 2016 04:00

Røyking er årsak til de aller fleste tilfellene av lungekreft hos både menn og kvinner.

I tillegg kan passiv røyking, forurenset luft på arbeidsplasser, generell luftforurensning og eksponering for radon, asbest, nikkel eller krom også øke risikoen for denne krefttypen.

Heidi Uppstad har forsket på hvordan tjærestoffer, som det finnes mye av i tobakksrøyk og forurenset luft, kan øke risikoen for å bli rammet av lungekreft.

Det tok hun nylig doktorgraden på ved Universitetet i Oslo.

Fortsatt kontroversielt

Hun har også pekt på at kvinner tåler eksponering for slike tjærestoffer dårligere enn menn.

– Det er fortsatt kontroversielt blant forskere å hevde at kvinner kan ha høyere risiko enn menn for å utvikle lungekreft, men ofte ser vi at kvinner har røykt færre antall sigaretter og er yngre enn menn når de får en lungekreftdiagnose. Min forskning støtter opp under dette, forteller Uppstad.

Ifølge forskriften om lokal luftkvalitet skal menneskers helse og trivsel fremmes gjennom minimumskrav til kvaliteten på all utendørsluft.

– Slike grenseverdier skal ivareta mennesker i alle aldre, av begge kjønn. Derfor er det viktig å avdekke om det foreligger kjønnsforskjeller i følsomhet for ulike typer av luftforurensning, tilføyer hun.

Kvinners lungevev skades mer

Tjærestoffer, som også kalles polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale.

Ifølge den offentlige nettsiden Miljøstatus er vedfyring og aluminiumsindustrien de største kildene til utslipp av tjærestoff. Men også sigarettrøyk og byluft kan inneholde mye av disse stoffene.

Heidi Uppstads doktorgradsarbeid ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) bygger på tidligere forskning som viser at kvinner kan ha en høyere risiko for å utvikle lungekreft enn menn.

STAMI-forskere har blant annet undersøkt lungevev fra kvinnelige pasienter som var operert for lungekreft. Der fant de mer DNA-skade enn i tilsvarende vev fra kreftopererte menn.

Et mistenkelig enzym

Da forskerne forsøkte å finne årsaken til dette, kom de på sporet av et mistenkelig enzym med betegnelsen CYP1A1.

Dette enzymet uskadeliggjør mange ulike giftstoffer som kommer inn i kroppen, men kan også ha motsatt effekt, blant annet hvis du blir utsatt for tjærestoff.

– Mange tjærestoffer er ikke spesielt kreftfremkallende når de pustes inn, men noen av kroppens mange forsvarsmekanismer kan gjøre dem mer farlige, forteller Uppstad.

Tjærestoff-molekylene er nemlig i utgangspunktet fettløselige. Hvis du puster inn luft med tjærestoffer kommer de lett inn i cellene i lungevevet.

Slik blir tjærestoffer farligere

Cellene i lungevevet forsøker å kvitte seg med tjærestoffene.

– Et viktig trinn i denne prosessen er at cellenes enzymer, blant annet CYP1A1, forsøker å gjøre tjærestoff-molekylene mer vannløselige, for da blir det lettere å skille dem ut. Men det er nå de kan bli kreftfremkallende, forteller Uppstad.

Uppstad gjennomførte en serie forsøk som dokumenterer at CYP1A1-enzymet i stor grad bidrar til denne prosessen i lungeceller.

Tidligere forskning har altså vist at lungevev fra kvinnelige lungekreftpasienter har mer DNA-skade, men også at det er høyere nivåer av CYP1A1-enzymet i lungevev fra mannlige lungekreftpasienter.

For å avgjøre om høye nivåer av CYP1A1 bidrar til økt DNA-skade, benyttet Uppstad en spesiell type korte RNA-molekyler, for å skru av virkningen av enzymet i lungeceller.

–  I celler hvor CYP1A1 var avskrudd, ble det dannet lavere mengder av de mest kreftfremkallende metabolittene. Dermed hadde jeg etablert at det finnes en link mellom høye nivåer av CYP1A1 og bioaktivering av enkelte tjærestoffer, forteller forskeren.

Detektivarbeidet fortsetter

Men Uppstads detektivarbeid var fortsatt ikke helt i mål.

De innledende forsøkene var på vev fra lungekreftpasienter, men nå bestemte hun og veilederne hennes seg for å undersøke etablerte lungecellelinjer fra menn og kvinner. Cellelinjer er betegnelse på standardiserte celler som dyrkes i kulturer i laboratoriet.

– Vi eksponerte til sammen 11 ulike cellelinjer for tjærestoffer, og også denne gangen fant vi forhøyede nivå av CYP1A1 og mer DNA-skade i cellelinjene fra kvinner. Deretter skrudde jeg av de dyrkede cellenes østrogenreseptorer og androgenreseptorer, og da fikk jeg resultater som tyder på at kjønnshormoner kan spille en viktig rolle i disse mekanismene, forteller Uppstad.

Uppstads forskning understøtter dermed teorien om at kvinner kan være mer sårbare enn menn for tjærestoffer i sigarettrøyk og byluft, og at enzymet CYP1A1 kan spille en viktig rolle i den bakenforliggende mekanismen.

Det finnes mye forskning som viser at også lungelidelser som astma og KOLS rammer kvinner og menn ulikt, forteller Uppstad.

– Studier av helseeffekter som følge av forurenset arbeidsatmosfære og kjemisk eksponering i arbeidslivet, har tradisjonelt omfattet menn. Resultatene fra mitt doktorgradsarbeid bekrefter at det er viktig å ha fokus på om kvinner og menn kan reagere ulikt på slike eksponeringer. Det foreligger data som tyder på at blant annet stoffer tilstede i forurenset innåndingsluft forårsaker dette. Derfor er det viktig at vi gjør studier på både menn og kvinner, sier Uppstad.

Røykingen er halvert

Den gode nyheten er at antallet røykere er blitt vesentlig redusert etter at røykeloven ble innskjerpet i 2004.

Statistisk sentralbyrå har beregnet at antallet kvinner og menn som røyker daglig ble halvert mellom 2005 og 2015 til 13 prosent.

Den største nedgangen er registrert blant kvinner mellom 16 og 44 år.

Samtidig er det fortsatt store geografiske forskjeller, og i Finnmark var det fortsatt 19 prosent som røyket daglig i 2015. I tillegg oppga ni prosent av finnmarkingene at de røyker av og til.

Referanse:

Heidi Uppstad et. al.: Sex differences in susceptibility to PAHs is an intrinsic property of human lung adenocarcinoma cells. Lung Cancer 2011; 71: 264-270 Sammendrag

Heidi Uppstad: CYP1A1 and CYP1B1 in human lung: PAH-bioactivation activity, sex differences and steroid receptor mediated regulation. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2016. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord