Ifølge en ny studie har det ikke så mye å si for helsa hvilken type ost du foretrekker.

– Fet ost kan godt være del av et sunt kosthold

Du trenger ikke ha fettangst når du kjøper ost. Fet ost ser nemlig ikke ut til å være mer usunt enn mager ost, viser ny dansk studie.

14.11 2016 04:00

I alle år har vi hørt at fet ost er usunt, og norske myndigheter anbefaler magre meieriprodukter i hverdagen.

Men resultatet av en ny dansk studie tyder på at det ikke spiller noen rolle.

Forskerne som står bak studien, mener at fet ost godt kan være en del av et sunt kosthold.

– Dette er første gang fet og mager ost sammenlignes, så det er ganske spennende. Likevel er ikke resultatet noen overraskelse, sier hovedforfatter Farinaz Raziani, som er doktorgradstudent ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet i Danmark.

Studien er publisert i tidsskriftet The American Journal of Clinical Nutrition.

Ost påvirker ikke kolesterolet

Forskerne har undersøkt hvordan oster med ulikt fettinnhold påvirket kolesterol og andre indikatorer, for eksempel kroppsvekt, fettmengde, insulinresistens og blodtrykk.

En gruppe forsøkspersoner fikk beskjed om å spise en stor mengde mager ost hver dag i tolv uker, mens en annen gruppe skulle spise en tilsvarende mengde fet ost.

Det var ingen forskjell i deltakernes helse.

Kalsium kan være nøkkelen

– Det er noe med ost som gjør at det ikke er så usunt som man skulle tro, sier Farinaz Raziani.

Og det finnes en teori om hvorfor.

Mye tyder på at det er det høye kalsiuminnholdet som er nøkkelen. Flere studier indikerer at kalsium gjør at fett blir skilt ut i avføringen.

– Kalsium kan binde seg til de lange kjedene av mettede fettsyrer i tarmene og hindre at de blir tatt opp i kroppen. Derfor vil effekten av det mettede fettet være mindre, forklarer Raziani, som understreker at det bare er en hypotese.

Bør holde på anbefalingene        

Resultatene er spennende, mener Sara Elisabeth Eriksen, som er ernæringsforsker ved Professionshøjskolen Metropol i Danmark.

– Det er en spennende studie. Den bekrefter at ost har egenskaper som gjør at det mettede fettet ikke blir tatt opp på samme måte som for andre matvarer. Jeg er enig i at det er forsvarlig med fet ost som en del av et sunt kosthold, sier Eriksen.

Likevel kan det være for tidlig å endre de offisielle kostholdsrådene.

– Dette er bare én studie, og det bør komme flere, sier Eriksen.

Det samme mener Raziani.

– Kostholdsrådene er alltid litt konservative. Det synes jeg er helt greit. Vi trenger fortsatt mer forskning for å være sikre, sier hun.

Risiko for feilrapportering

Studien har et såkalt parallelt design: To ulike grupper av personer som har spist henholdsvis fet og mager ost.

Det innebærer at det kan være såkalt interindividuell variasjon. Kanskje spiser personene i den ene gruppen annerledes enn i den andre, noe som kan ha betydning for resultatene.

Forskerne har bedt deltakerne om å rapportere sitt samlede kosthold, men slik egenrapportering inneholder ofte store feil.

– For å redusere variasjonen kunne man gjennomføre et såkalt overkryssingsforsøk, der hver forsøksperson fungerer som sin egen kontroll, forklarer Farinaz Raziani.

– Hver person får først en type ost, så den andre. Det reduserer den interindividuelle variasjonen fordi det gjelder de samme personene. 

Livsstil er avgjørende

Andre faktorer kan også påvirke forsøkspersonenes helse.

Livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, røyking og alkoholforbruk kan spille inn, og studien har ikke kontrollert for dette.

– I fremtidige studier bør forsøkspersoner vurderes på bakgrunn av livsstil. Kosthold og fysisk aktivitet henger uløselig sammen når det handler om helse, sier Sara Elisabeth Eriksen.

– Derfor kunne det være interessant å vite hvilken effekt livsstilsfaktorene har, legger hun til.

Er ikke nødvendigvis sunt

Eriksen påpeker også at vi ikke bør gå amok i ostefatet.

– Studien indikerer at ost verken har en positiv eller en negativ effekt. Det gir ikke noen helsemessige fordeler, sier hun.

Det samme understreker Raziani.

– Vi kan ikke konkludere med at fet ost har en positiv effekt. Det er helt avhengig av hva alternativet er. Ost er nok bedre enn smør eller bearbeidet kjøtt, men andre ting kan være bedre enn ost, sier hun.

Referanse:

Raziani, F. (m.fl) High intake of regular-fat cheese compared with reduced-fat cheese does not affect LDL cholesterol or risk markers of the metabolic syndrome: a randomized controlled trial. The American Journal of Clinical Nutrition (2016) doi: 10.3945/​ajcn.116.134932 (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Mettet fett

Mettet fett finnes i for eksempel meieriprodukter som smør og ost.

For mye som det mettede fettet kan gi høyt kolesterol og føre til livsstilssykdommer.

Flere studier har vist at ost har en nøytral effekt på kolesteroltallet, mens smør har en negativ effekt.

Slik gjorde forskerne

Formålet med studien var å undersøke hvordan kolesterol, blodtrykk, insulinresistens og fettprosent ble påvirket av fet og mager ost.

Forsøkspersonene ble delt inn i grupper og bedt om å unngå alle melkeprodukter i to uker. Deretter skulle de spise enten fet eller mager ost i en periode på tolv uker.

Det daglige inntaket var mellom 64 og 112 gram ost, alt etter forsøkspersonenes energibehov. Ifølge rapporten «Danskernes Kostvaner 2011-2013» er gjennomsnittet for voksne 44 gram om dagen.

De fete ostene var Danbo med 25 prosent fett og cheddar med 32 prosent fett. De magre ostene var Danbo med 13 prosent fett og cheddar med 16 prosent fett.

Ved forsøkets avslutning ble forsøkspersonene målt, veid og undersøkt, og tallene viste ingen forskjell på de to gruppene.

Emneord