Norge ligger i verdenstoppen på bruddskader. Om lag 9000 voksne nordmenn brekker hoften hvert år. (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Melk hjelper ikke mot beinskjørhet hos eldre

Eldre med et kosthold rikt på kalsium, er ikke bedre beskyttet mot å brekke bein eller armer.

Norge er et av landene med flest tilfeller av det medisinere kaller osteoporose.

Tilstanden øker risikoen for alvorlige brudd i kroppen. Disse bruddene rammer særlig eldre mennesker og ender tragisk ofte med døden.

Med god hjelp fra meieribransjen er stadig nye generasjoner blitt overbevist om at melk og andre meieriprodukter må til for å beskytte oss mot beinskjørhet som eldre.

Nå er forskningen fra mange relevante studier på sammenhengen mellom kalsium og beinskjørhet blitt oppsummert i det som kalles en metastudie.

Konklusjon: Personer over 50 år som får i seg mye melk, ost eller yoghurt har akkurat like stor risiko for frakturer – altså brudd i skjelettet – som personer med lavere kalsiuminntak.

Finner ikke sammenheng

Studier viser ikke at økt inntak av kalsium gjennom kostholdet hindrer frakturer, heter det i forskningsoppsummeringen som er publisert i British Medical Journal.

Bildet viser normalt beinvev og beinvev med osteoporose. (Foto: Foto fra CCM Melbourne))

I forskningsartikkelen står det også at bevisene for at ekstra tilskudd av kalsium i pilleform kan hindre brudd, er både svake og inkonsistente.

Forskerne som har oppsummert den internasjonale forskningen på kalsium, finner heller ikke at tilsetning av vitamin D i melken gjør den bedre egnet til å hindre beinskjørhet.

Melk ga økt dødelighet

En av studiene som denne oppsummeringen av forskning baserer seg på, er gjort på flere tusen eldre svensker og ble offentliggjort i fjor.

Fakta om osteoporose

 

Beinskjørhet (osteoporose) øker risikoen for brudd i skjelettet.

Osteoporose får du når beintettheten er redusert under et visst nivå. Norsk Osteoporoseforening definerer beinskjørhet som tap av beinmasse større enn 25 prosent.

Men pasienter med osteoporose fungerer helt normalt, fram til den dagen de får et brudd.

Siden osteoporose øker faren for brudd, skal det mye mindre av slag og fall til for å få et brudd. Slike brudd kan være smertefulle. Hos osteoporose-pasienten heles dessuten bruddene langsomt på grunn av lite kalsium i skjelettet.

Det er flest kvinner som rammes av osteoporose.

Etter overgangsalderen øker gjerne beintapet hos kvinner sterkt på grunn av at østrogenproduksjon blir borte. Hos noen er beinreduksjonen på 3 til 5 prosent hvert år.

Fram til nå har det vært vanlig å anbefale inntak av melk og andre meieriprodukter i kombinasjon med vitamin D, for å forebygge beinskjørhet. Men flere forskningsprosjekter har ikke klart å påvise noen sammenheng.

Muskelstyrking er et annet anbefalt tiltak mot osteoporose. Det kan du få til gjennom turgåing og andre treningsformer.

Her finner du mer om osteoporose hos Folkehelseinstituttet.

Kilde: Wikipedia 

Den fant at det – tvert imot – var sammenheng mellom mye melkedrikking og økt dødelighet blant eldre. De svenske kvinnene som drakk mest melk, hadde også størst sannsynlighet for brudd.

Det er nå på høy tid å se nærmere på helsemyndighetenes kontroversielle anbefalinger om å drikke mer melk, konkluderte professor Karl Michaelsson ved Universitetet i Uppsala.

Helsedirektoratets anbefalinger

I Helsedirektoratets gjeldende kostholdsanbefalinger heter det i dag ganske forsiktig at «tilskudd med 500-1000 milligram kalsium per dag kan redusere aldersbetinget bentap til en viss grad hos postmenopausale kvinner.»

Helsedirektoratet fant i 2012 at gjennomsnittlig inntak av kalsium i Norge ligger på litt over 800 milligram per dag.

Norge på verdenstoppen

Norge er på verdenstoppen i bruddskader. Mest alvorlig er hoftebrudd. Dette rammer 9000 nordmenn hvert år, noe som tilsvarer ett hoftebrudd i timen hvert døgn året rundt.

Flest slike brudd rammer kvinner som har redusert beinmasse. Risikoen for brudd øker kraftig fra 70 års alder.

Hardest rammet er eldre i Oslo. Her vil annenhver kvinne og hver fjerde mann få minst ett brudd etter fylte 50 år, ifølge Folkehelseinstituttet.

En beregning gjort i 2012 konkluderte med at hoftebrudd koster det norske samfunnet 2 milliarder kroner hvert år.

Vet ikke hvorfor

Hvorfor Norge ligger på verdenstoppen i hoftebrudd, vet vi ikke.

Mulige delforklaringer kan være at norske kvinner har lavere kroppsvekt og større kroppshøyde, sammenlignet med blant annet søreuropeiske kvinner.

Men dette kan på langt nær forklare hele den store forskjellen mellom Norge og andre land, konkluderer en norsk studie gjort i 2001.

Referanser:

Mark J Bolland m. fl. «Calcium intake and risk of fracture: systematic review», The BMJ, 2015. Sammendrag.

Karl Michaëlsson m. fl. «Milk intake and risk of mortality and fractures in women and men: cohort studies», The BMJ, 2014. Sammendrag.

Lofthus m.fl. «Epidemiology of hip fractures in Oslo, Norway», Bone. 2001. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS