Forskerne undersøkte alle kroppens gener og kom fram til at vitamin D-reseptoren i tarmen styrer mye mer enn det vi tradisjonelt har forbundet med vitamin D.
Tarmfloraen din består av en helt egen liten verden av bakterier som ikke egentlig er en del av kroppen din. Det er like mange bakterier der som det er celler i kroppen vår. Og de hjelper til med produksjon av en rekke stoffer som menneskekroppen ikke er i stand til å produsere selv.
Mange tenker på bakterier som årsak til sykdom og blir dermed overrasket over at vi er helt avhengige av milliarder av disse ørsmå bakteriene for at kroppen vår skal fungere normalt. Så langt vet vi derimot lite om hvordan samspillet mellom tarm og kropp fungerer.
– Dette er et utrolig spennende funn som gjør at alle som forsker på tarmen kan jobbe mer målrettet videre, sier Tom Hemming Karlsen. Han er professor ved Institutt for Klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og forskningsleder i Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon ved Oslo Universitetssykehus, og er en av forskerne bak studien.
Studien publiseres nå i tidsskriftet Nature Genetics.
For å forstå hva som gjør oss syke må vi først vite hvordan kroppen fungerer hos friske mennesker. Forskerne ved Norsk senter for primær skleroserende cholangitt (PSC) og Institutt for Indremedisinsk forskning har gitt seg i kast med å kartlegge hvordan kropp og tarmflora normalt kommuniserer.
Forskerne trodde i utgangspunktet de visste om de viktigste signalveiene mellom tarmfloraens bakterier og kroppen. Overraskelsen var derfor stor da de oppdaget at menneskets vitamin D-reseptorgen viser ser å være sentralt for regulering av hele bakteriesamfunnet vi har i tarmen vår.
– For oss som arbeider med galleveissykdommer, er det også interessant at vitamin D-reseptoren kan bli aktivert av spesielle gallesyrer som har vært innom bakteriene i tarmen. Denne reseptoren blir aktivert av fettsyrer som vi tradisjonelt ser på som sunne, slik som omega 3 og 6, sier Karlsen.
– Resultatene er ikke noe bevis på at omega 3 og 6 er sunt, men det viser at de har en effekt i tarmen. Dette er et viktig og nytt utgangspunkt for å finne ut detaljene i hvordan disse fettsyrene påvirker kroppen vår, sier Karlsen.
Gener like viktige som ernæring
Det er likevel ikke bare hva vi spiser som påvirker tarmen og helsa. Et viktig mål for forskerne bak studien var å finne ut hvor mye genene våre har å si for tarmfloraens sammensetning.
– Forskning har de siste årene gitt oss mye kunnskap om hvordan ernæring påvirker tarmfloraen, men vi har lite kunnskap om hvordan genene våre påvirker den, forteller Martin Kummen. Han er stipendiat ved Institutt for Klinisk medisin og Institutt for Indremedisinsk forskning, og har utført mye av forskningen som studien baserer seg på i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid.
Også på dette feltet har prosjektet resultert i helt ny kunnskap, nemlig at genene våre har like mye å si for sammensetningen av tarmfloraen som maten vi spiser. I denne studien ser de at både ernæring og genene bestemmer omtrent ti prosent hver av variasjonen i bakteriesammensetningen i tarmfloraen.
I tillegg til vitamin D-reseptoren fant forskerne også flere andre gener, deriblant gener som tidligere har vist seg å øke risikoen for betennelsessykdommer, såkalte sykdomsgener. Studien viser for første gang at sykdomseffekten fra disse genene kan komme via effekter på tarmfloraen.
– For oss som jobber med genetiske sykdommer, er dette viktig kunnskap på veien mot å forstå sykdommene vi jobber med og på sikt utvikle god behandling, konkluderer Kummen.
Annonse
I motsetning til genene våre er nemlig tarmfloraen lett å påvirke.
Jun Wan m.fl: Genome-wide host-microbiota association analysis of 812 individuals 1 identifies vitamin D receptor genetic variation and other host factors shaping the gut microbiota. Nature Genetics, oktober 2016. Sammendrag.