Blåskjell spiser effektivt og hurtig. De bruker gjellene til å fange partikler, som så føres til munnen ved hjelp av små, bevegelige hår. Vannet pumpes ut igjen gjennom utåndingsåpningen. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Blåskjell er ikke altetende
Blåskjellet er mer kresen på maten enn det forskerne tidligere har trodd.
I nesten 50 år har den rådende oppfatningen vært at blåskjell nyter alle matpartikler som er over fire mikrometer, det vil si 0,004 millimeter. Nå viser det seg at det er først når partiklene er mer enn dobbelt så store – fra 10 mikrometer og oppover – at de er aktuelle for blåskjellet.
Det er fremdeles snakk om småtterier – en mikrometer er tross alt bare en tusenedel av en millimeter – men funnet har stor betydning for å lykkes med bærekraftig blåskjelldyrking.
Ikke fullt så altetende
Blåskjell lever av å filtrere planteplankton, dyreplankton og dødt organisk materiale som svever forbi i sjøvannet. I løpet av et døgn arbeider et voksent blåskjell seg gjennom godt over hundre liter vann på jakt etter mat.
En fersk studie fra Havforskningsinstituttet viser at blåskjellene først begynner å bli gode til å fange partikler når de er på 10 mikrometer og over.
I praksis betyr det at blåskjellet ikke er så altetende som forskerne har trodd tidligere. En større del av føden, eller partiklene, passerer blåskjellet uten å bli filtrert. Til gjengjeld spiser blåskjellet mer av de større partiklene.
– Dette kan virke som et noe snevert forskningsfunn, men det er viktig å vite hvor mye og hvilken del av føden blåskjellene tar opp fra sjøvannet rundt seg – spesielt med tanke på blåskjellproduksjon i stor skala. Vi må vite hvilken effekt store mengder blåskjell har på resten av økosystemet, sier Tore Strohmeier, som er en av forfatterne av studien, som nylig ble publisert i Aquatic Biology.
– Husk at et stort antall andre filtrerende arter – som dyreplankton, skjell, svamper, reker og børstemakker – lever av den samme maten som blåskjellene.
På ett døgn jobber et sultent blåskjell seg gjennom en vannmengde som tilsvarer et velfylt badekar. Skulle vi mennesker dekke vårt matbehov på samme måte, måtte vi spise opp mot 1000 kubikkmeter – det vil si et basseng som er 50 meter langt, 10 meter bredt og to meter dypt. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Teller med laser
Én liter sjøvann kan inneholde flere millioner planktonalger. Så hvordan finner forskerne nøyaktig ut hva et blåskjell filtrerer fra sjøvannet rundt seg?
Forskerne utsatte blåskjellene for tre menyer: naturlig sjøvann, kultiverte alger og silt (små sandkorn). Så talte forskerne hvilke partikler som var igjen i vannet.
– Vi brukte en laserpartikkelteller, som registrerer både antall og størrelse på partiklene som strømmer forbi. Denne metoden gir bedre tidsoppløsning og mer pålitelige data enn tidligere studier, der partiklene ble registrert ved hjelp av elektriske spenningsfelt, forklarer Strohmeier.
Oppfatningen om at blåskjell nyttiggjør seg partikler så små som fire mikrometer går tilbake til 1970-tallet. Strohmeier forteller at det ikke gikk upåaktet hen at han og resten av forskergruppen utfordret etablerte sannheter om blåskjells fødeopptak.
Annonse
– Funnene våre er virkelig gått etter i sømmene. Det er bra, for da er vi trygge på at forskningen holder vann. Vi har levert et viktig bidrag til alle som jobber med skjell. Med mer pålitelige data kan vi uttale oss langt sikrere om bæreevnen i områder der det er aktuelt å dyrke blåskjell.
Studien vekket også stor interesse på en konferanse om marin produksjon i Lysefjorden nylig. Konferansen tok for seg hvordan forskningsresultat kan skape grunnlag for havbruk basert på ressurser lavt i næringskjeden – som nettopp blåskjell.
Kan trappes opp i Norge
Blåskjelldyrking er bærekraftig. Det trengs nemlig ikke fôr, forurensingen er minimal og naturinngrepene relativt små. Volumet her til lands er fremdeles beskjedent med vel 1000 tonn i året, selv om forholdene langs norskekysten ligger godt til rette for en betydelig blåskjellproduksjon. Det er også et politisk ønske om at Norge skal drive havbruk lenger ned i næringskjeden.
– Resten av Europa ligger langt foran oss både når det gjelder å dyrke og ikke minst spise blåskjell. Funnene våre er svært interessante for den eksisterende blåskjellnæringen, men vil også være et viktig bidrag i opptrappingen av en norsk, bærekraftig blåskjellproduksjon, sier Tore Strohmeier.
