Hvordan skal samfunnet bruke politiet sitt? Det er spørsmålet en gruppe forskere fra den amerikanske tenketanken National Bureau of Economic Research nå har forsøkt å finne svar på.

Forskerne har sett på hvordan en by vil utvikle seg over tid i to forskjellige situasjoner. I den ene blir politiet jevnt fordelt over hele i byen, i den andre blir de brukt til å beskytte et lite utvalg av byens nabolag.

Og det kan virkelig føre til store forskjeller.

Kan føre til rikdom, men ulikhet

En jevn fordeling av politiet i en by vil føre til at den blir økonomisk lik. Husprisene vil være sammenlignbare fra ett nabolag til et annet. Men hvis du velger å bruke politiressursene på enkelte deler av byen, vil du få en større grad av ulikhet. Og en rikere by.

– Beslutningstakere bør være klar over det potensielle bytteforholdet mellom velstand og ulikhet, sier amanuensis Gustavo Torrens ved Indiana University, i en pressemelding.

Torrens er en av forskerne bak studien, og mener at modellen passer godt med det som allerede har skjedd i flere latinamerikanske byer, hvor de rike bosetter seg i områder med store politiressurser.

Oslo er minst segregert i Europa

Det er ikke bare i Latin-Amerika at de rike velger å bosette seg med andre av sin sort. Det samme skjer også i Oslo, og resten av Europa.

En stor gjennomgang av utviklingen i 13 europeiske storbyer mellom 2001 til 2011, viser at det er blitt mindre sosial miksing og mer segregering. Europa er fortsatt mindre ulik enn lignende byer i andre verdensdeler, men vi har likevel beveget oss mot et mer delt storbysamfunn i vår del av verden.

• Les også: Rike og fattige flytter fra hverandre i Oslo

Den samme trenden finner du i Oslo, hvor rike mennesker har flyttet sammen i enkelte bydeler, og fattige i andre. Oslo var likevel den minst segregerte av byene som ble sett på i undersøkelsen.

Skapte databy med kriminelle og lovlydige

Forskerne har ikke gjort forsøket sitt på en ekte by, men har skapt en datamodell med nabolag og innbyggere.

Innbyggerne er delt inn i flere grupper. Det finnes flere grupper med ufaglærte arbeidere, som alle får lønn ut fra hvor dyktige de er. Det finnes også en gruppe med faglærte arbeidere, som tjener godt.

Alle innbyggerne gjør et valg om å enten jobbe for en lønn, eller å bli kriminelle og ta det andre har tjent. De bestemmer seg ut fra hvor mye de har å tjene på å være kriminelle. Desto mer politi det er i området hvor de bor, desto mindre tjener de.

De får også velge hvilket nabolag de skal bo i, og hvor mye de skal bruke på husleie og konsum. I tillegg blir husmarkedet styrt av profittmaksimerende utbyggere, som bestemmer hvilke nabolag de skal bygge i ut ifra hvor det er mest behov og penger å tjene.

Styrte fritt hvor politiet ble brukt

I modellen står regjeringen fritt til å bestemme hvor de vil plassere ut politiressursene sine. Og over tid ser det ut som at det gir mest profitt å samle dem i et lite knippe med nabolag. Det vil i det minste gjøre byen rikere.

De suksessfulle arbeiderne vil flytte til områder med store politiressurser for å holde pengene sine trygge. De har så mye å tape på kriminalitet til at de er villig til å betale mye for å bo trygt. Det får boligprisene der til å stige.

• Les også: Derfor må politistudenter lære vitenskapsteori

Men fattige kan ende opp med å bo i nabolag med mye kriminalitet, og få politifolk. Siden de kriminelle der for det meste vil ha fattige ofre, vil den totale velstanden i byen ikke bli skadelidende. Samtidig blir rikdommen i byen spredd ut over færre hender, noe som igjen har en negativ virkning på forbruk.

Når politiet fordeles jevnt bosetter folk med alle typer inntekt seg i de forskjellige nabolagene, og ulikhetene går ned.

Da er det samfunnet som står igjen med valget om vi vil ha mest mulig velstand, selv om ikke alle får nyte av den.

Referanser:

Tiit Tammaru m.fl.: Socio-Economic Segregation in European Capital Cities. Regional Studies Association.

Sebastian Galiana m.fl.: Stirring Up a Hornets’ Nest: Geographic Distribution of Crime. National Bureau of Economic Research. Working paper 22166.