Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Det er spesielt de rike som bor atskilt fra andre sosialgrupper i Oslo og Akershus. Den gruppen som har sterkest økning i segregasjonen, er de nest rikeste. Altså dem samfunnsforskere ofte omtaler som øvre middelklasse. Dette bildet er tatt i Ullevål Hageby i Oslo.

Rike og fattige flytter fra hverandre i Oslo

Hovedstaden vår blir en mer delt by. Og det er de nest rikeste som nå klumper seg sammen. 

30.6 2015 05:00

Oslo er en by delt mellom øst og vest. Dette har vært en vedtatt sannhet om hovedstaden vår gjennom 150 år.

Nå har forskerne med større nøyaktighet enn noen gang studert utviklingen i økonomi og bosted hos innbyggerne i Oslo-regionen – Oslo og Akershus.

De mest markante funnene er dette:

Økonomiske forskjeller mellom folk har ikke økt i Oslo-regionen de siste 15 årene.

Det som øker, er opphopningen av rike mennesker på visse steder. Også grupper blant de mindre velstående klumper seg mer sammen.

Forskjellen størst i 1996

De økonomiske forskjellene mellom folk i Oslo-området nådde en topp i året 1996.

Tiåret før dette økte den økonomiske forskjellen mellom folk i Oslo-området dramatisk.

Fra midten av 1990-tallet er forskjellen i husholdningsinntekt i Oslo-området blitt litt mindre igjen. 

Både Oslo og Akershus er dramatisk endret i løpet av få år. Denne endringen fortsetter nå i raskt tempo. Oslo-regionen er en av de raskest voksende i hele Europa.

Men disse store endringene er ikke fulgt av noen økning i økonomiske forskjeller mellom sosiale gruppene i byen, slik mange samfunnsforskere nok ville tippet.

Norge som helhet

I Norge som helhet økte også den økonomiske forskjellen i husholdningers inntekt fra 1986 til 1996. Men forskjellen økte bare en tredel så mye som i Oslo.

I Norge som helhet er den økonomiske forskjellen mellom folk, målt i husholdningenes inntekt, ikke endret vesentlig de siste 20 årene.

Bor mer hver for seg

Terje Wessel er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Han har i mange år hatt utviklingen i Oslo-området som faglig interessefelt.

Nå har Wessel og kollegene hans funnet noe overraskende:

Utviklingen i økonomisk ulikhet og utviklingen av segregeringen i Oslo-området, har gått motsatt vei av hverandre.

Fra rundt 1986 til rundt 1996 økte den økonomiske forskjellen mellom Oslo-områdets innbyggere dramatisk. Samtidig økte ikke den økonomiske segregeringen av byens innbyggere. Rike og fattige flyttet ikke mer fra hverandre disse årene.

Etter 1996 har ikke den økonomiske ulikheten i Oslo-området blitt større. Men den økonomiske segregeringen mellom de rike og de mindre velstående, er blitt stadig større. De bor nå i økende grad hver for seg.

Årsaker til utviklingen

– Vi har nå bak oss minst 20 år med stabile økonomiske forskjeller i Oslo-området. Samtidig blir den sosioøkonomiske segregeringen i Oslo stadig større. Denne utviklingen ser vi uansett om variabelen er folks inntekt eller folks formue, sier Terje Wessel.

Når samfunnsgeografen skal forsøke å forklare utviklingen, peker han på at Oslo er blitt en by med en stadig mer avansert tjenestesektor.

– Vi vet fra studier i flere land at dette skaper mer rikdom blant de velstående, og slik fører til økt økonomisk ulikhet og økt segregering. De siste årenes utvikling med stadig mer segregering av folk, er antakelig en effekt av endringene i ulikhet på 1980- og 90-tallet, tror Wessel.

Endringer i segregeringen i en by som Oslo påvirkes også av mange andre faktorer, minner samfunnsgeografen om.

Dette kan være alt fra boligbygging og planlegging av transport, til holdninger blant innbyggerne.

Tredobling i innvandrere

Den faktoren som har endret seg mest i Oslo de siste 25 årene, er tredoblingen av innvandrerbefolkningen. Innvandrere inkluderer i denne sammenhengen også barn av innvandrere.

Wessel forteller her om nok et interessant funn:

Vi ser ikke at den sterke økningen i innvandrerbefolkning har ført til økte forskjeller i inntekt eller formue.

– Men innvandrerne har bidratt til en utvikling hvor ulike økonomiske grupper bor mer hver for seg, påpeker Wessel. Flere innvandrergrupper søker sammen i egne områder.

Folk klumper seg sammen

Det kan ta mange år før økt ulikhet slår ut i forskjeller i det sosiale landskap.

– Dette handler også om at noen vil bo slik, påpeker professoren.

At de rike klumper seg sammen vest i Oslo og i Bærum, er ingen nyhet.

Men den øvre middelklassens klumper seg også sammen med sine egne. Oslo Nord er for eksempel et foretrukket område blant dem som både har høy utdannelse og bra med penger.

Det er denne gruppen – de nest rikeste – som trolig har bidratt mest til segregeringen i Oslo de siste årene.

Vinner kampen om det urbane rommet

– Et generelt inntrykk fra utviklingen i Oslo er at husholdninger med relativt høy inntekt har fått stadig mer de skulle sagt når det kommer til hvor i Oslo de vil være.

De rike og nest rikeste er vinnerne i kampen om det urbane rommet.

Samtidig ser altså forskerne at også de mindre velstående bidrar til segregeringen.

Når for eksempel stadig flere etablerte innvandrerfamilier, velger å flytte til noen særskilte områder i Groruddalen og Søndre Nordstrand, ja så bidrar dette også til at Oslo-folk oftere enn før bor hver for seg. Innvandrerfamilier tilhører den nest nederste av de fem sosialgruppene samfunnsgeografer opererer med.

Oslo er en merkelig by

Oslo kan fortone seg som en merkelig by når observatører betrakter Norges hovedstad utenfra.

I et av verdens mest egalitære land har innbyggerne i landets hovedstad valgt å bo hver for seg, avhengig av hva slags inntekt, utdanning og sosial tilhørighet de har.

Et av de tydeligste trekkene i endringen av Oslo de siste tiårene er det som samfunnsvitere kaller gentrifisering. Det vil si at tidligere arbeiderklassestrøk nær sentrum – som Grünerløkka, Gamlebyen og Sagene – blir forvandlet til bydeler for mer velstående befolkningsgrupper.

Samtidig presser økte boligpriser den opprinnelige befolkningen ut.

Rike bor sammen med aller fattigste

Når forskerne nå har fått mulighet til å rette forstørrelsesglasset mot detaljer i Oslo-befolkningen, dukker det også opp noen overraskelser.

For eksempel så ser forskerne at når de deler befolkningen inn i fem ulike inntektsgrupper, så bor de aller rikeste og de aller fattigste overraskende ofte sammen. Det gjør de i noen av Oslos vestlige bydeler og i eneboligområder utenfor byen.

Forklaringen på det er at de fattigste ofte er leietakere.

De eier ikke sin egen bolig. I stedet bor de i kjellerleiligheter eller i leieleiligheter. Slike finnes det flest av i de mest velstående delene av Oslo og Akershus.

Oslo-regionen på femteplass i vekst

Oslo-regionens innbyggertall har siden tusenårsskiftet vokst med 1,6 prosent i året.

I Nord-Europa er det bare Irlands hovedstad Dublin som har vokst raskere.

Ser vi på hele Europa, er det bare Dublin, Toulouse (Frankrike), Madrid (Spania) og Malaga (Spania) som har vokst mer enn Oslo blant i alt 115 europeiske byer med flere enn 500 000 innbyggere.

Oslo-regionen er en suksess

Dette må på flere måter bety at Oslo-regionen er en suksess. Byen trekker til seg både mennesker, penger og ideer.

Det betyr også at endringsprosesser som før kunne gå over lang tid, skyter fart.

Under fem prosent av alle ansatte i Oslo jobber nå i industribedrifter. Stadig flere jobber innenfor finans, forsikring, eiendomsmegling, kommunikasjonstjenester, helsetjenester og mat/servering.

Innvandrerbefolkningen i Oslo og Akershus har økt fra tre prosent i 1970 til 24 prosent i 2014. Polakker, svensker, somaliere og pakistanere er de fire største innvandrergruppene.

– Det er selvfølgelig interessant å følge med på hva som skjer i en by og en region som endres så raskt og så sterkt som Oslo, sier professor i samfunnsgeografi Terje Wessel.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om forskningen

Ved hjelp av en ny database har forskere kunnet finne ut mer om Oslo-regionens innbyggere. Databasen inneholder alle innbyggere i Oslo og Akershus.

Tallene forteller oss om økonomisk, sosial og geografisk endring blant folk.

Databasen er etablert med midler fra programmet Velferd-, arbeid og migrasjon (VAM) i Norges forskningsråd. Arbeidet med å bygge opp databasen har vært en del av forskningsprosjektet «Neighbourhoods at risk».