Mindre sosial miksing og mer segregering er trenden i Oslo og andre europeiske byer.

Rike og fattige flytter hver for seg i europeiske byer

Europas byboere holder seg stadig mer til sin egen samfunnsklasse. Men Oslo er den minst delte byen i ny studie.

19.10 2015 05:00

Mindre sosial miksing og mer segregering er trenden i europeiske byer, viser en analyse av utviklingen i 13 byer, inkludert Oslo, fra 2001 til 2011.

Byer i vår verdensdel fortsatt har mer blanding av sosioøkonomiske grupper sammenlignet med byer i USA, Afrika og Øst-Asia. Likevel har Europa det siste tiåret beveget seg gradvis mot mer segregering og sosial ulikhet, konkluderer forskere i boka Socio-Economic Segregation in European Capital Cities.

Den økende avstanden mellom rik og fattig i byene får folk i ulike samfunnsklasser til å flytte vekk fra andre grupper og søke naboskap med sin egen inntektsgruppe.

– Så langt har det ikke resultert i ekstreme nivåer av segregering i europeiske byer, men Europa er tydelig på vei mot høyere grad av sosio-økonomisk oppdeling – og særlig når det gjelder geografisk atskilling innenfor den øverste og nederste inntektsgruppa, konstaterer forskerne.

Rundt tre firedeler av byene i undersøkelsen viste økende segregering både i øverste og laveste samfunnsklasse.

Samme trend i Oslo

Oslo er del av den samme trenden, slik forskning.no skrev nylig. Denne undersøkelsen, ledet av professor Terje Wessel ved Universitetet i Oslo, dekker Oslo-kapitlet i boka. Funnene viser at sammenklumpingen av rike mennesker og lavinntektsgrupper har økt på hver sine steder i hovedstaden.

De 13 byene i den europeiske undersøkelsen er London, Amsterdam, Oslo, Stockholm, Riga, Vilnius, Tallinn, Madrid, Milano, Athen, Budapest, Praha og Wien. Mens Oslo er den minst segregerte byen, har Stockholm over de siste ti årene hatt den kraftigste økningen av dem alle i oppsplittingen av fattige og rike beboere.

Stockholm mer segregert

– Både Stockholm og Oslo er i land med en sterk velferdsstat og relativt små forskjeller i inntekt. En hovedårsak for den sterke økningen i segregering i Stockholm er nedtrapping av offentlige investering i bomiljøtiltak og reduksjonen i boligsubsidier i 1990-årene, sier professor Maarten van Ham ved TU Delft universitet i Nederland. Han er en av redaktørene av rapporten.

– Boligmarkedet i Oslo er mer markedsrettet, men kompensert med et solid velferdssystem underbygd av oljeinntekter. Forskjeller i byplanlegging er også en viktig faktor. I Oslo har man unngått store konsentrasjoner av sosialboliger, mens dette er mye mer vanlig i Stockholm.

– Men Oslo-modellen kan være sårbar, og vi ser allerede nå økende ulikheter. Hvis bostøtte blir redusert vil segregering øke. Ulikheter fører nesten alltid til segregerte byer over tid, etter en forsinkelsesperiode, advarer van Ham.

Fire hovedgrunner til segregering

Forskergrupper i hver av de europeiske byene i undersøkelsen har analysert data som inntekter og arbeidsmarked, for å få en oversikt over bybefolkningen. De brukte eksisterende forskning til å se for seg hvordan byen ville utvikle seg, og testet deretter om det teoretiske resultatet stemte med virkeligheten.

I boka lister forskerne opp fire hovedgrunner til den europeiske bysegregeringen:

  • økende ulikheter mellom samfunnsgrupper på grunn av globalisering 
  • omstrukturering av økonomi og arbeidsmarked 
  • nyliberal politikk 
  • redusert investering i sosiale utleieboliger, for enkelte av byene

Grobunn for sosial uro

I tillegg til de sosiale effektene av segregering, rammer denne utviklingen også byenes konkurransekraft, advarer forskerne. Når folk med høyere inntekter flytter fra nedkjørte bydeler, blir disse områdene mer utsatt for sosial uro og mindre attraktive for næringsdrivende.

– Oppdelingen av fattige og rike i bymiljøet kan skape grobunn for misforståelser og sosial uro, mener Maarten van Ham.

– Opptøyene i Paris, London og Stockholm kan ikke ses atskilt fra konsentrasjonen av makt i disse byene. Vår undersøkelse viser at dette problemet er økende.

Rimelige funn

Svein Blom, forsker ved Statistisk Sentralbyrå, har tidligere forsket på bysegregering med fokus på etniske minoriteter. Han mener funnene fra undersøkelsen virker rimelige.

– I den grad de økonomiske forskjellene blant beboerne øker vil det være nærliggende å forvente økonomisk basert segregering i byrommet. At det kan ligge forsinkelsesmekanismer i dette forløpet er fullt mulig, kommenterer han.

Etnisk segregering på grunn av økonomi

– Mitt inntrykk når det gjelder årsaker til etnisk segregering i Oslo er for øvrig at den for en stor del stammer fra økonomisk ulikhet mellom husstandene. Gjennomsnittlig har innvandrere svakere økonomisk stilling enn majoritetsbefolkningen, og mange er derfor henvist til å realisere sitt boligbehov i områder med lave boligpriser, sier Blom.

– Dette er trolig en vel så viktig årsak til bokonsentrasjon av innvandrere i deler av byen som eventuelle ønsker om bosted i nærheten av andre innvandrere.

Referanse:

Tiit Tammaru m.fl.: Socio-Economic Segregation in European Capital CitiesRegional Studies Association.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.