Å ikke vite hvordan du skal brødfø seg selv eller familien er et evig stressmoment, som kan påvirke alle deler av livet ditt.

Det kan til og med hindre deg fra å gifte deg, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet American Sociological Review.

Desto større inntektsulikhet det var i et område, desto mindre sannsynlighet var det for at unge menn og kvinner giftet seg før de fikk sitt første barn.

– Steder med høy inntektsulikhet har færre gode jobber for unge voksne. De ser ikke for seg at de noensinne vil ha en godt betalt karriere hvor de kan brødfø et ekteskap og en familie. Men de vil fortsatt ha barn, forklarer Andrew J. Cherlin, professor ved Johns Hopkins University og en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

De uten høyere utdanning blir mest påvirket

Forskerne fant at effekten var størst blant de som ikke hadde en universitets- eller høyskoleutdannelse.

Det er denne gruppen mennesker som blir mest påvirket av mangelen på trygge jobber i «midten» av jobbmarkedet, som for eksempel fabrikkarbeid, sikkerhetsvaktstillinger og kontorjobber.

Dette er jobber som ikke krever høyere utdannelse, men som samtidig gir en mulighet for å klatre på karrierestigen. Og de betaler nok til å hindre at familien havner under fattigdomsgrensen.

Økonomisk usikkerhet kan gjøre vondt

Å havne under fattigdomsgrensen kan gjøre vondt, både fysisk og psykisk.

forskning.no har tidligere skrevet om en studie som viste at økonomisk usikkerhet kunne føre til fysisk smerte. Samtidig senket denne usikkerheten smertetoleransen, og kunne brukes til å forutsi hvor mye reseptfrie smertestillende folk brukte. 

Men det som ga størst utslag i fysiske smerter, var hvordan folk oppfattet sin egen økonomi. Faktisk økonomisk status ga mindre utslag i alle testene enn forsøkspersonenes følelse av å være fattig eller rik.

Fulgte 9000 mennesker over flere år

Følelser blir også brukt til å forklare hvorfor de som bor i området med høy inntektsulikhet, få jobber og få muligheter, velger bort ekteskapet samtidig som de fortsatt vil ha barn.

– For mange unge voksne er det å få et barn fortsatt en av de mest tilfredsstillende opplevelsene de kan forestille seg. Og hvis det ikke er noe annet de kan se frem til, så kan det i det minste fortsatt gjøre det, sier Cherlin.

Forskerne så på 9000 mennesker født mellom 1981 og 1985. I 2011, når studien ble avsluttet, hadde 53 prosent av kvinnene og 41 prosent av mennene fått minst ett barn.

59 prosent av disse var født utenfor ekteskapet. Flesteparten av disse tilhørte menn og kvinner som ikke hadde vitnemål fra høyere utdanning. I tillegg fant de at jo større forskjeller det var på folks inntekter i området hvor de bodde, jo høyere sannsynlighet var det for at de fikk et barn før de giftet seg. 

Ulikheter i Norge

I Norge har gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende steget de siste tiårene. I 1986-90 var norske kvinner i gjennomsnitt 25,2 år da de fikk sitt første barn, mens de var 28,7 år i 2014. I Oslo var gjennomsnittsalderen blant førstegangsfødende høyere; 30,8 år. Lavest var den i Nord-Trøndelag: 26,3 år, ifølge Folkehelseinstituttet.  

Fødealderen i ulike etniske grupper i Norge varierer. Kvinner som i 1994-2000 innvandret til Norge i voksen alder, fødte flest barn da de var mellom 20 og 24 år gamle. De som innvandret til Norge som barn, fikk de fleste barna i alderen 25-34 – det samme som etnisk norske kvinner.

Menn og kvinner i Norge inngår også sitt første ekteskap stadig senere i livet. Nå ligger gjennomsnittsalderen for førstegangsgiftemål på 34,3 år for menn og 31,6 år for kvinner, ifølge tall fra SSB. 

Til sammenligning var den 29,8 år for menn og 27,2 år for kvinner i 1994.

Referanse: Andrew J. Cherlin m.fl.: “Nonmarital First Births, Marriage, and Income Inequality”. American Sociological Review, juli 2016. doi: 10.1177/0003122416653112