Om jeg skulle gjette, tror jeg at rundt 90 prosent av alle mennesker tar empati for gitt. I dagliglivet er det nesten like naturlig som å puste, og når folk ikke er empatiske så får de gjerne høre det. Klarer du ikke å plukke opp tegn på at partneren din er sint, venter kanskje sofaen i stua når natten kommer.

Det gjøres mye forskning på empati; hva det består av og hva slags ferdigheter det innebærer, også forskning på biologi med dyreforsøk. Tror du at en rotte vil slippe fri en rotte som er fanget? Og hva med hjernen, er det noen deler av den som jobber spesielt med empati?

For å finne ut av dette, må vi først definere hva empati er. Et raskt søk på empati i nyhetsarkivet til tabloidpressen viser at det ikke alltid er like lett å vite. Empati er nemlig ikke bare det å bry seg om noen, det er for eksempel ikke empati når du gråter fordi du ser noen som er lei seg. Det er heller ikke empati når du gir penger til en tigger på gata. Ikke helt nøyaktig i alle fall.

• Les også: Slik smitter et smil

Trøst og bedring

Det er mer riktig å si at empati er en liten del av disse følelsene, i hvert fall i starten.

Det å gråte sammen med noen eller å gi penger til en tigger, kan heller kalles sympatiske eller prososiale handlinger. Du trøster noen. Du ønsker å bedre noens livssituasjon. Innen psykologien har forskere hevdet at det er en kobling mellom empati og pro-sosial atferd i snart 30 år, hvis ikke mer.

Men det er en tydelig forskjell der som det er verdt å merke seg. Empati er prosessen der du plukker opp at noen er lei seg i første omgang. Det er paraplybegrepet som innebærer alle aspekter som kan kobles til å forstå andres følelser.

Å forstå hva andre føler og tenker

Forskere som jobber med sosiale atferder og hvordan nervesystemet påvirker det sosiale, har brukt åtte forskjellige definisjoner på empati. Av disse åtte er det faktisk bare to som innebærer en reaksjon på andres lidelse, som jo ofte er slik ordet empati blir brukt til vanlig.

Mitt eget forsøk på en empatidefinisjon er at det er egenskapen hvor du forsøker å forstå hva andre føler og tenker, basert på det du kan observere. Denne ligger også ganske nær definisjonen fra Store norske leksikon hvor det står at empati er «…innlevelse, evne til å identifisere, forstå og anerkjenne gyldigheten av andres følelsesmessige tilstand og reaksjoner».

Men det er altså flere forskjellige definisjoner som blir brukt i forskning. Da blir det desto viktigere å ha et lite overblikk over hvordan studier på empati gjøres. Har vi litt begrep om dette, blir det lettere å forstå alt vi leser om empati i andre sammenhenger.

• Les også: Traumer kan gjøre barnet mer empatisk

Hvordan hjernen behandler empati

For å prøve å kartlegge biologien bak empati har forskere gjort en hel rekke med fMRI-studier. I en fMRI-studie kartlegger forskerne hjerneaktivitet til en person som gjennomfører oppgaver.

Et eksempel på en slik undersøkelse er studie av hvordan hjernen reagerer når man blir vist bilder av mennesker som har det vondt. Her har forskere sett at enkelte deler av hjernen aktiverer seg ganske selektivt når personene observerer andres smerte. Faktisk aktiveres de samme områdene som når du får vondt selv.

Disse reaksjonene er også preget av forsøkspersonenes forhold til dem de ser på bildet. For eksempel spiller den sosiale konteksten til situasjonen inn på reaksjonen målt i fMRI-studier.

Dette betyr ikke at «empati-delene» av hjernen skaper empatisk atferd. Her ville vi gjort en logisk feilslutning, fordi vi da vil mene at menneskene i forsøket er empatiske fordi de reagerer på andres smerte, samtidig som vi hevder at de reagerer på andres smerte fordi de er empatiske.

En evolusjonsmessig viktig egenskap

Derimot er det nok heller snakk om at egne deler av hjernen har blitt utviklet gjennom vår felles evolusjonshistorie til å tolke uttrykkene som vi bruker til å kommunisere våre reaksjoner på omgivelsene. Hva slags reaksjoner mener jeg? Jo, gode eksempler er  gråt og latter. Eller som fra fMRI-studiene tidligere nevnt; å se noen andre få vondt. 

Vår biologiske bakgrunn hinter om at dette kan ha vært viktig opp igjennom utviklingen av det moderne mennesket, homo sapiens, og det støttes når man ser på atferdseksperimenter på dyr. Tilsynelatende, om ikke annet.

• Les også: Musikksmak kan avsløre personligheten din

Fra rottenes verden

Det er gjort en rekke studier på hvordan dyr hjelper hverandre og mulige empatiske egenskaper. Et begrep man fort havner borti er det som på norsk kan kalles smittsomme følelser. 

I et eksperiment får en rotte et lite og harmløst støt i foten. Dette fører til at rotta fryser, altså blir stående helt stille. Når en annen rotte så får se at den andre får støt, fryser den bare av synet. Og den vil fryse lenger dersom den selv tidligere har fått støt. Forskerne går faktisk så langt som å hevde at dette kan være en modell på empati.

Rottenes egne opplevelser påvirker også måten de hjelper hverandre på. I et annet eksperiment bodde rotter sammen i par. Når da den ene delen av paret ble innelåst i lite rør, som kunne åpnes fra utsiden, oppdaget de at rottene slapp hverandre fri. Dette gjaldt også selv om de ikke var samboere, men bare hadde møtt lignende rotter før.

Det at de selv har opplevd situasjonen de skal hjelpe rotta ut av, er med å påvirke avgjørelsen om å hjelpe.

Dette virker overfladisk sett som noe vi ser hos mennesker også. Jo bedre du kjenner personen i nød og nødssituasjonen som personen er i, jo mer hjelper du. I alle fall ser modelldyrene ut til å gjøre det. Om dyrene som er studert bruker samme deler av hjernen som menneskene, er ikke kartlagt ennå. Men uavhengig av dette ser dyreatferden kjent ut, og det kan virke som om noen dyr har mulighet for å utøve empati.

Empatisk oppsummering

Det er ikke noe enkelt svar på spørsmålet «Hva er empati?» Empati er ikke en teknisk beskrivelse på et eksisterende lovmessig forhold. Dette er en av grunnene til at de som har forsket på empati, har brukt mange forskjellige definisjoner og eksperimenter.

Dette er ikke uvanlig i psykologien, men når det snakkes om empati i media blir bildet ofte veldig forenklet og noen ganger ikke helt korrekt.