Smil smitter fordi det gjør det lettere å sette seg inn i andres følelser.

Slik smitter et smil

Når du etterligner andres smil eller sure miner, fremkaller du følelser som du selv har hatt tidligere, mener psykologer.

3.5 2016 04:00

«Smil til verden og verden smiler til deg»

Mang en tverr tenåring eller misfornøyd kjæreste har antagelig fått servert denne syrlige klisjéreplikken en gang eller to.

Men det er faktisk noe i det.

Evnen til å lese andres ansiktsuttrykk og følelser – og kanskje til og med oppleve dem selv – styrkes nemlig når vi speiler ansiktsmimikken deres, beskriver en ny studie som er publisert i tidsskriftet Trends In Cognitive Sciences.

En gruppe sosialpsykologer fra University of Wisconsin har samlet tidligere studier for å undersøke grunnlaget for sammenhengen mellom slik simulering av ansiktsuttrykk og hvordan vi tolker andres følelser.

Det er ikke bare smil som smitter. Også triste eller sinte ansiktsuttrykk vil ofte hoppe over fra én person til en annen.

Ansikts-speiling skaper sterkere medfølelse

Speilingen av ansiktsuttrykk i sosiale situasjoner skjer som regel ubevisst.

Hvis du for eksempel sitter overfor en trist venn, vil du sannsynligvis – uten å legge merke til det – selv legge ansiktet i nedtrykte folder.

Det hjelper deg nemlig til å gjenkjenne følelsene til vennen din fordi du automatisk føres tilbake til tidligere opplevelser hvor du selv hadde det samme triste uttrykket.

Dermed kan du møte kameraten din med større forståelse og empati.

Det er de samme mekanismene som gjør seg gjeldende når du blir smittet av et smil, ifølge forskerne bak studien.

– Du reflekterer over følelsene dine og da skaper du en eller annen form for vurdering av gjenkjennelse.

– Når du speiler ansiktsuttrykket til et annet menneske, gir det deg muligheten til å handle riktig overfor personen – og vurdere om du skal nærme deg eller helt unngå vedkommende, sier Paula Niedenthal i en pressemelding fra Cell Press, gjengitt av Sciencedaily.com.

Hun er sosialpsykolog ved University of Wisconsin og medforfatter på studien.

Vi etterligner for å forstå verden

Ifølge førsteamanuensis ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet, Signe Allerup Vangkilde, er ikke studiens konklusjoner banebrytende nye.

Hun synes likevel det er en svært god gjennomgang av det som finnes av forskning på hvorfor slik mimikksmitte er viktig for å tolke andres følelser.

– For å forstå verden rundt oss, andre mennesker, simulerer vi hvordan de har det.

– Forskere har visst at når vi ser andre mennesker smile, surmule eller gjespe, så er det noe i vårt eget system som settes i gang.

– Selv om vi ikke kopierer ansiktsuttrykket, sier Vangkilde.

Hun skiller mellom den postulerte simuleringen, som vi ikke nødvendigvis kan se og den åpenlyse automatiske simuleringen, hvor et gjesp eller et smil faktisk synlig «smitter».

Både den synlige og usynlige simuleringen styrker evnen til å lese av andres ansiktsuttrykk og gjennomskue følelsene deres, ifølge Vangkilde.

Tolker følelser på noen hundre millisekunder

De synlige og usynlige simuleringene spiller altså en viktig rolle når vi skal sette oss inn i andres følelser.

Også når det er en uforutsigbar person vi står overfor.

– Når vi gjør mentale simuleringer, hjelper de oss til å reagere lynraskt hvis folk reagerer følelsesmessig annerledes enn vi hadde forventet.

– De fleste har sikkert sittet overfor en person som er vanskelig å tolke og hvor det er umulig å forutsi om vedkommende vil smile eller bli sur.

– Det gjør oss usikre fordi vi merker en motsetning mellom det vi forventer og det personen gjør, sier Vangkilde.

Men vi er kjappe til å oppdage denne motsetningen og til å dermed tolke riktig, understreker hun.

Mennesket har nemlig en unik evne til å avkode hvilke følelser et ansikt uttrykker i løpet av bare noen hundre millisekunder.

Lammelser utfordrer avlesing av følelser

Det nye studien viser at speilingen av ansiktsuttrykk er avgjørende for evnen til å lese følelser hos en annen.

Derfor hemmes evnen til å gjenkjenne og dele andres følelser dersom en person av en eller annen grunn ikke kan etterligne ansiktsuttrykk.

Slike tilfeller kan være lammelse på grunn av hjerneslag eller nerveskade etter en plastikkirurgisk operasjon, beskriver studien ifølge sciencedaily.com.

Referanser:

Wood mfl: Fashioning the Face: Sensorimotor Simulation Contributes to Facial Expression Recognition, Trends in Cognitive Sciences, mars 2016.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord