Forskerne ved Högskolan i Gävle har samlet svensk kunnskap om asylbarn i en bok.

Mye handler om hvordan disse barna blir møtt av de ansatte på institusjonene hvor de må oppholde seg, mener forskerne som har redigert artikkelsamlingen.

De frykter at myndighetenes retningslinjer for hvordan barna skal behandles, kan kollidere med den virkeligheten barna og personalet er sammen om.

Tusen enslige barn til Norge

Det kan komme tusen enslige asylsøkerbarn til Norge i løpet av 2015, anslår Utlendingsdirektoratet (UDI). Over 90 prosent av de enslige asylsøkerbarna er innvilget asyl tidligere år.

Mange av barna bor nå i private og statlige omsorgssentre, i påvente av å bli bosatt i en norsk kommune.

Ofte traumatiserte barn

Enslige mindreårige som flykter til Norge og Sverige har ikke bare vonde opplevelser fra krig og uro med i ryggsekken. Ofte er de mer traumatiserte av vonde opplevelser påført dem av foreldre, lærere eller andre nærstående, viser en ny norsk studie.

• Les mer: Enslige flyktningbarn sterkt preget av familievold

Likevel kan det gå godt, om personalet på institusjonene hvor barna oppholder seg er i stand til å forstå disse barnas situasjon, mener de svenske forskerne.

– Både kunnskap om psykologi og språkkunnskaper er vel og bra. Men det er ikke nok.

– Det kreves også menneskelige egenskaper som setter en i stand til å forstå. Egenskaper som empati, nysgjerrighet og respekt, sier sosiologiprofessor Fereshteh Ahmadi ved Högskolan i Gävle.

Også barna må vise respekt

Samtidig understreker den svenske forskeren at personalet som har med disse barna å gjøre, må sørge for at barna også har respekt for dem.

Dette er barn som er vant til at voksne holder en viss avstand til dem. De er vant til å måtte respektere foreldrene og andre voksne som har vært ansvarlige for dem.

• Les mer: Mange barn føler seg utrygge i norske asylmottak

– Opptrer du slik at du mister denne respekten, så mister du også kontrollen med barna.

Det er viktig å være venner. Men samtidig er det viktig å forstå hvordan disse barna ser på respekt, sier Ahmadi i en pressemelding fra Högskolan i Gävle. Boka «Ensamkommande flyktingbarn» hvor hun er medforfatter, kom ut i 2013.

Noen er underdanige

En del enslige asylbarn har et bilde av seg selv som gjør dem underdanige. Det kan igjen føre til at de senere føler seg som annenklasses borgere, advarer de svenske forskerne.

Andre barn som har kjent seg dårlig behandlet, kan reagere med å bli fiendtlige mot samfunnet de møter.

Fereshteh Ahmadi sitt råd er å behandle asylbarna på en mer respektfull måte enn det de antakelig ble i sitt hjemland.

– Gjør vi det, så vil det kunne sette dem i stand til å oppdage det positive og verdifulle i vårt samfunn, sier hun.