Hvis du skal fange en flue i farta, må du følge godt med. Du må klare å se hvert minste krumspring flua gjør i lufta. Du må kunne beregne hvor den er i neste øyeblikk – når nebbet skal klakke sammen over den surrende lille godklumpen.
Den svarthvite fluesnapperen har god kontroll på øyeblikket. Den ser over dobbelt så mange øyeblikk som oss i sekundet. Det er fristende å si at den ser i sakte film, men det blir egentlig feil.
Det er ikke tida som går langsommere, men oppfattelsen som går fortere. Likevel, den eneste måten vi mennesker kan få en følelse av verden sett med fluesnapperøyne, er ved å sette ned avspillingsfarten.
Melorm og raske blink
Hvordan kan en forsker få innblikk i øyeblikket til en fluesnapper? Svaret er – melorm.
Disse saftige lekkersakene gav småfuglen motivasjon til å gjøre jobben som forsøksdyr. Forskerne fra Stockholms universitet og Sveriges lantbruksuniversitet satte fluesnapperne i bur.
Så nektet de dem mat i en time for å få opp lysten på en godbit. Opplæringen var enkel: Blinkende lys gir larve. Jevnt lys gir ingen larve. Eller omvendt, for å utelukke feilkilder.
145 blink i sekundet
Opplæringen brukte 40 lysblink i sekundet. Så satte forskerne opp farten. Når du passerer rundt 60 blink i sekundet, klarer ikke øynene våre å skjelne blinkene lenger.
Det er faktisk derfor gammeldagse tjukkskjerms-TV med bilderør fungerte: Skjermen blinket 50 ganger i sekundet – 60 i USA og Japan – men vi så det ikke.
Fluesnapperne hang med videre. Først da blinkene kom 145 ganger i sekundet, måtte de flinkeste fuglene gi opp å finne ut hvor i all verden melormen var.
Den svarthvite fluesnapperen klarte flest blink i sekundet av spurvefuglene som fikk prøve seg i det svenske forsøket – 145 blink i sekundet. Fuglene har raskt syn for å kunne manøvrere raskt i busk og kratt og for å kunne følge med på byttedyret sitt – den enda raskere flua. (Foto: Gegik, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license)
Forskerne gjentok eksperimentet omtrent på samme måte for to andre fugler også – halsbåndfluesnapper og blåmeisen. Blåmeisen fikk riktignok peanøtter istedenfor melormer.
Gjennomsnittet for de tre spurvefuglene lå på rundt 130 blink i sekundet. Det er over dobbelt så korte blink som mennesker kan skjelne.
Små og raske
Annonse
Det er ikke så rart at små dyr er kjappe i sansene. Stoffskiftet er raskere. Jo mindre du er, desto mer overflate har du i forhold til vekta. Varmetapet blir større. Magen er mindre. Små dyr må ofte spise hele tida for å få nok energi.
Med lav vekt kan dyret også bevege seg fortere. Da trenger det raskere sanser. Evolusjonen har gitt småfuglene akkurat hva de trenger.
Likevel – disse små spurvefuglene har enda raskere syn enn hva forskerne trodde ut fra størrelsen. Forklaringen kan være spesielle behov for fuglene.
Blåmeisen må for eksempel snittfly gjennom busk og kvas og greiner når de gjemmer seg for større og sultne rovfugler.
Forutser flua
Insekter er heller ikke de letteste byttedyrene. De er enda mindre og raskere enn spurvefuglene.
– Å sikte rett mot insektet er ikke nok. Planlegging framover trengs. Fuglen trenger høy tidsoppløsning for å spore insektets bevegelser og forutsi posisjonen i det neste øyeblikket, skriver forskerne i fagartikkelen i PLoS ONE.
Plaget av LED-lys
Forskerne er også litt urolige for våre små venner i bur. Spurvefugler er vanlige burfugler. De nye LED-lysene blinker rundt 100 ganger i sekundet.
Det er usynlig for oss, men kanskje plagsomt for små burfugler.
– Studier har vist at flimrende lys kan føre til stress, adferdsforstyrrelser og forskellige former for ubehag hos både mennesker og fugler, heter det i en pressemelding om studien fra Sveriges lnatbruksuniversitet.
