Like sikkert som torskens vandring fra Barentshavet til Lofoten er avisoverskriftene som melder om fiskejuks og ulovlig omsetning av fangst.
Men er fiskerne mindre lovlydige enn andre?
Dette forsøker forskere ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Oslo å finne svaret på.
Bruker lotteri i eksperiment
Et representativt utvalg på 253 fiskere deltok våren 2014 i et nettbasert økonomisk eksperiment. Først deltok de sammen med en gruppe ikke-fiskere i et lotteri der de kunne vinne reelle pengepremier.
Deltakernes valg i lotteriet ga forskerne informasjon om deres vilje til å ta risiko og til å dele med andre.
Senere ble fiskerne stilt en rekke spørsmål om hvordan de forholdt seg til bruk av svart arbeid, ulovlig omsetning av fisk og brudd på minstemålsregler.
Lina Nøstbakken fra Norges Handelshøyskole mener at kombinasjonen av lotteri og spørreundersøkelse fungerer godt.
– Metoden gir oss et svært godt datamateriale for å studere hvordan personlighetstrekk avgjør hvordan vi forholder oss til lover og regler, sier Nøstbakken.
Sammen med kollegaene sine ved Universitetet i Oslo analyserer hun nå resultatene fra undersøkelsen. Og resultatene overrasker forskerne.
Fiskerne oppga nemlig ikke frykt for straff som hovedgrunn for å overholde regelverket, men mente rett og slett at lover og regler skal følges.
Grunnlag for bærekraftig forvaltning
– Resultatene fra undersøkelsen er både oppmuntrende og gledelige, sier fiskeriminister Elisabeth Aspaker i en kommentar.
– De fleste som har svart, gir uttrykk for at de holder seg til loven fordi de frykter at regelbrudd kan gå ut over fiskebestandene.
Hun mener dette viser bred forståelse for behovet for en bærekraftig forvaltning, og at dette har høy legitimitet.
Annonse
– Vi skal fortsatt ha stor oppmerksomhet på utfordringer i fiskerinæringen både nasjonalt og internasjonalt, men dette er et godt grunnlag å bygge videre på, sier fiskeriministeren.
Mest opptatt av fisken
Mange av spørsmålene som ble stilt til fiskerne, dreide seg om regler som er satt av hensyn til fiskebestandene.
Ulovlig omsetning av fisk og bruk av feil redskap kan føre til at fiskebestander blir overbeskattet. Overbeskatning skjer når mennesker henter ut flere ressurser fra naturen enn naturen klarer å gjenskape.
Mer enn 90 prosent av fiskerne mener at det aldri er akseptabelt å bruke feil fiskeutstyr eller å fiske på et ulovlig tidspunkt.
Reglene om minstemål bestemmer hvor liten fisken kan være for at den kan fiskes. Brudd på reglene kan føret til at bestanden slutter å vokse.
Når det gjelder disse reglene, er fiskerne mer delt i sin oppfatning. Her mener om lag 60 prosent at det aldri kan forsvares å bryte regelen, mens i underkant av 40 prosent svarer at det av og til kan aksepteres.
– I de økonomiske modellene vi vanligvis bruker, tar vi gjerne utgangspunkt i at fiskere er mer opptatt av egen vinning enn av å ta vare på fiskebestandene, sier Nøstbakken.
– Resultatene fra denne studien viser at det ikke er riktig. Fiskere er tvert imot svært bevisste på at deres handlinger kan påvirke fiskebestandene.