I løpet av noen få år har det blitt stadig vanligere at sportsfiskere setter fisken ut igjen etter at den er fisket. De fleste overlever. Men det er smertefullt for fisken.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tradisjonen om å høste fra naturen har stått sterkt i Skandinavia. Men nå ser det ut som om holdningene til fiske er i endring.
De siste årene har det blitt en sosial norm blant mange sportsfiskere at de skal sette fisken tilbake igjen, i stedet for å slå den i hjel.
Begynte med fluefiskerne
I andre land har Catch and release lenge vært vanlig. På 1990-tallet begynte også en del ivrige fluefiskere i Norge denne praksisen. Nå er dette blitt vanlig.
Stian Stensland, NMBU. (Foto: NMBU)
– I noen vassdrag blir nå opp mot 80 prosent av laksen satt ut igjen. I Trondheimsfjord-elvene ligger andelen på opp mot 30 prosent og på landsbasis blir rundt 15 prosent av fisken sluppet ut igjen.
Det forteller Stian Stensland, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Han har på bakgrunn av en spørreundersøkelse gjort blant norske og utenlandske laksefiskere i Lakselva i Finnmark, nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Fisheries management and Ecology.
Artikkelen handler om normer og holdningene til fang og slipp blant ulike grupper fiskere.
Engstelige for bestanden
Fra 2009 ble det strengere fiskeregler i de fleste norske vassdrag, på grunn av svake bestander. Men i stor grad er det å sette fisken ut igjen et selvpålagt valg fra fiskerne. Det er sjelden pålegg om dette.
I alle gruppene av fiskere Stensland har studert er det noen som frivillig setter ut igjen fisk. Gjenutsetting er derimot mye vanligere hos de han kaller troféfiskerne enn blant de som fisker for matauk.
I sistnevnte gruppe var det flere som mente at gjenutsetting var dyreplageri og lek med maten.
Eldre og lokale er mest skeptiske
Jevnt over mener fiskerne at fang og slipp er med på og styrke bestanden og at fisk som settes tilbake overlever. De mener også at de selv har de ferdighetene som kreves for å sette tilbake fisken uskadd.
Mange sier at de føler en stolthet ved å sette tilbake en storlaks de kunne beholdt. 20-25 prosent av gjenutsetterne og troféfiskerne føler skyldfølelse om de skulle ta med seg en storlaks.
Hva som er norm eller akseptert atferd påvirkes i første grad av fiskekompiser, men også noe av hva familiemedlemmer og andre fiskere i elva mener.
Utenlandske fiskere slipper tilbake en større andel fisk enn lokale, finner forskeren.
Men også blant de lokale har fang og slipp blitt vanligere, selv om de er noe mindre tilbøyelig til å sette fisken ut igjen, og i større grad føler ubehag med å gjøre det.
16 prosent blir fanget på nytt
Forskere ved NINA har radiomerket laks for å undersøke deres atferd og overlevelse etter at de har blitt fisket og sluppet ut igjen. De fant at dødeligheten var relativt lav. (Foto: Torgeir B. Havn, NINA)
Forsker Eva Thorstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har sett på hvordan fang og slipp påvirker laksen biologisk.
NINA har gjennom flere år radiomerket laks for å for å undersøke deres atferd og overlevelse etter at de har blitt sluppet ut igjen.
Forskerne har studert fisk i elver over hele Norge.
De har også undersøkt om det er de samme individene som blir fanget flere ganger etter gjenutsetting.
Over 70 laksefiskere har deltatt i prosjektet ved å merke fisk. Fiskere har fått 500 kroner for hver gjenfangsmelding de gir. Derfor tror forskerne at tallene er til å stole på.
Annonse
Thorstad forteller at det er stor forskjell på hvor mange som blir fisket flere ganger, både mellom elver og mellom år.
Høyeste tallet fisk som blir fanget og satt ut flere ganger fant de i Gaula, med 37 prosent i 2012. Men dette året var vannføringen i elva ganske spesiell. Neste år var andelen nede i 16 prosent i samme elva.
Den laveste andelen gjenfanget fisk var i Altaelva. Her ble bare 4 prosent fisket flere ganger.
Lav dødelighet
Eva Thorstad, NINA. (Foto: NINA)
Forskerne fant at dødeligheten blant fisken som hadde vært utsatt for fang og slipp generelt var ganske lav.
– Hvis fisken blir håndtert bra og vanntemperaturen ikke er over 18-20 grader, er dødeligheten mellom 3 til 8 prosent.
Hvis vannet er varmere, fisken har kroken dypt inn i halsen eller gjellene eller blir utsatt for dårlig håndtering, kan dødeligheten være høyere, forteller Thorstad.
Stopper opp i elva
Når en fisk blir fisket i en fiskeelv, er den på vei oppover elva mot gyting. Når den blir fanget og satt ut igjen, kan dette påvirke fiskens atferd, finner NINA-forskerne.
For noen laks kan det ta opp til to-tre uker før den svømmer videre oppover elva igjen, på vei mot til gyteplassen.
Forskerne har sett at denne fisken er aktive under gyting, men vet ikke om resultatene av gytingen blir like bra som for annen fisk.
Annonse
Utfordringer for fiskevelferden
Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurderte i 2009 de velferdsmessige konsekvensene for fisk som fanges og slippes igjen. De har sett på laks, sjøørret og sjøaure.
En faggruppe konkluderer med at fang og slipp har utfordringer ut over vanlig fiske. Fisk blir skadet, den kan utsettes for stress og andre påkjenninger når den dras inn, det er usikkerhet knyttet til blant annet dødelighet og infeksjoner.
Utfordringer knyttet til fang og slipp kan imidlertid møtes gjennom krav til fiskeutstyr, håndtering av fisken mens den holdes fanget og ved opplæring av fiskere og fiskeguider, konkluderte faggruppen med.
Fisk føler smerte
Janicke Nordgreen. (Foto: Asle Rønning)
Janicke Nordgreen, forsker ved Norges veterinærhøgskole, har forsket på smertefølelse hos fisk. Hun er ikke udelt positiv til fang og slipp.
– Fisk føler smerte. Vi vet at de har stor smertefølsomhet i og rundt munnen. Når det blir skade på vevet i munnen, har fisken det vondt. Hvor vondt den har, avhenger av hvor skadet den er.
Fra et dyreetisk perspektiv er det naturligvis bedre å hale fisken raskt inn for deretter å slippe den ut med en gang, i motsetning til å stå å hale den inn over lang tid. Men smertefull vil det uansett være å få et rift i munnhulen, mener Nordgreen.
– Våre forsøk viser at når fisk har det vondt, blir den stresset og redd. Da synker fiskens aktivitet over en tid.
Forskeren mener likevel det er interessant å sammenlikne sportsfisket med det det kommersielle fisket, hvor store mengder fisk dør under mye verre forhold. Fisken kan i verste fall dø av trengning i nota, eller av kvelning på dekk.
Annonse
– Sett i dette perspektivet er ikke dyrevelferdsutfordringene i det kommersielle fisket større enn i fang og slipp. Personlig ville jeg imidlertid ikke fisket på denne måten, sier hun.
Mye avhenger av fiskeren
Eva Thorstad ved NINA mener det er viktig at de som praktiserer fang og slipp bruker fiskeredskaper og fiskemetoder slik at de i størst grad unngår at kroken setter seg dypt i fisken, at det er langvarig håndtering av fisken.
Når man fisker for å slippe fisken ut igjen må den tas raskt inn til land etter at den har bitt på, og fiskeren må bruke et kraftig nok snøre. Fisken må ikke tas opp av vannet eller holdes opp etter halen.
Må fiskeren absolutt fotografere til skrytealbumet, må han eller hun begrense seg til å holde fisken over vannoverflata et par sekunder, sier Thorstad.
