Det er en viktig sammenheng mellom hvordan barn utvikler språket sitt de første leveårene og hvor godt de lærer å lese senere.

I mange år har det vært forskjell på leseferdigheter blant norske jenter og gutter, og ulikhetene fortsetter til langt opp i skoleårene. Internasjonale undersøkelser viser at norske ungdomsskolegutter ligger et helt skoleår bak sine jevnaldrende jenter når det gjelder lesing.

Nå viser en ny studie fra Lesesenteret at jenter også er mest interessert å lese og å leke med ord i barnehagen.

Forskere kaller det språklig bevissthet, noe som er en forutsetning for den første leseopplæringen. Det handler om at barnet blir oppmerksomme på selve språket. Eksempler på dette kan være når de oppdager at ord kan rime, de kjenner igjen bokstaven sin, eller de begynner å leke med ord.

– Denne bevisstheten fremmes særlig gjennom aktiviteter som lesing, sang, rim og regler, og effekten er selvforsterkende, forklarer stipendiat Elisabeth Brekke Stangeland ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

• Les også: Myte at jenter snakker tidligere

Guttene mindre interessert

Som en del av sitt doktorgradsarbeid har Stangeland studert 1005 barnehagebarn i Stavanger, fra barna var to og et halvt år gamle til den dagen de ble to år og ni måneder gamle.

Studien viser at de knapt tre år gamle jentene er mer interesserte og delaktige i språkaktivitetene i barnehagen enn guttene.

– Dette er tankevekkende. Når guttene deltar mindre i språkaktiviteter, er det fare for at de går glipp av viktig språkstimulering som fremmer språklige ferdigheter som er sentrale når de skal begynne å lære og lese. Det kan også gjøre at de ikke får de samme, positive erfaringene med lesing som jentene, sier Stangeland.

• Les også: Å lese for barna utvikler hjernen deres

Finne aktiviteter også for gutta

Hun presiserer at guttene både får oppfølging og blir sett i norske barnehager, og at personalet som regel er flinke til å oppfordre guttene til å delta i språkaktiviteter.

– Allikevel ser vi at guttene oftere velger bort disse aktivitetene. Da må vi spørre oss om hvorfor det er slik. Er aktivitetene attraktive for guttene? Er aktivitetene på guttenes premisser? spør forskeren.

Barn er ulike. Noen elsker å sitte i armkroken og lese, mens andre er fulle av prosjekter og har knapt tid til å sette seg ned. Stangeland mener det er viktig å ivareta det enkelte barns interesser og ønsker.

– Gutter i norske barnehager stimuleres og utvikler seg selvsagt språklig. Men sett sammen med forskingen som viser at det er forskjeller i gutter og jenters leseferdigheter i skolen, er det viktig at vi gjør det vi kan for at gutter og jenter skal møte skolen med like forutsetninger, sier hun.

Les også: Gutter leser faktisk

Barnehagen er viktig

Tidligere undersøkelser av barns språk har i hovedsak basert seg på at foreldre rapporterer. I Stavangerprosjektet, som denne studien henter materialet sitt fra, er det barnehagepersonalet som observerer språkutviklingen hos barna.

Stangeland har spurt seg hvordan barnehagen kan påvirke gutters og jenters språkutvikling.

– I rammeplanen for barnehagen heter det at ”Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen”. Siden språklig bevissthet ikke tilegnes av seg selv, er det viktig at det legges til rette for at alle barn får denne type språkstimulering, sier Stangeland.

Ulike forventninger

Barn stimulerer sin språklige bevissthet både hjemme og i barnehagen. Men siden 95 prosent av norske treåringer går i barnehagen, blir barnehagen en viktig arena for språkutvikling.

– Et typisk bilde i en norsk barnehage er gjerne at jentene sitter rundt bordet og holder på med aktiviteter og samtaler med en voksen, mens guttene har litt mer futt i baken og er i full lek på gulvet, sier Stangeland.

– Vi skylder guttene å møte dem på deres egne arenaer og tilby språkaktiviteter på deres premisser.

Tidligere studier har vist at barnehagelærere har forskjellige forventninger til jenter og gutter.

– Vi tar det liksom for gitt at guttene er aktive og kanskje litt rastløse og forventer derfor heller ikke at mer stillesittende aktiviteter er deres førstevalg, sier Stangeland.

• Les også: Forskjellig lesestoff for jenter og gutter

Kjønnsforskjeller i lesing

Stangeland og kollegaene hennes har ikke studert om forskjellene i leseferdigheter mellom gutter og jenter har en sammenheng med deltakelse i språkaktiviteter i barnehagen. Men forskerne vet at systematisk språkstimulering fremmer barns språklige ferdigheter.

– Ulik deltakelse i språkstimulerende aktiviteter kan bidra til å forsterke forskjellene som allerede finnes mellom barna, påpeker Stangeland. 

– Dersom disse kjønnsforskjellene vedvarer, kan vi tenke oss at jentene får et forsprang, og at gutter og jenter derfor møter første skoledag med forskjellig utgangspunkt.

Referanse

Elisabeth Brekke Stangeland, Kjersti Lundetræ og Elin Reikerås: Språk, lek og sosial kompetanse i barnehagen – en studie av sammenhenger mellom språk og sosial fungering i tidlig alder. Universitetet i Stavanger. Doktorgradsavhandling 2015.