Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer

Forskjellig lesestoff for jenter og gutter

Gutter og jenter identifiserer seg med ulike lesekulturer. Det kan være en forklaring på at norske gutter og jenter kommer så forskjellig ut i internasjonale leseundersøkelser.
28.3 2007 05:00

Dette kommer fram i boka Lesing i alle fag (Universitetsforlaget 2006). Boka er redigert av Eva Maagerø og Elise Seip Tønnessen.

- Gutter leser mye aviser, e-post, web-tekster, brukerveiledninger og tegneserier, mens jenter leser mer skjønnlitteratur, sier de to.

- Dette får konsekvenser for lesing av lærebøker: Jenter ser ut til å være dyktigere lesere av fagenes sammenhengende tekster.


“Elise Seip Tønnessen.”

- En annen interessant forskjell kom fram da grupper av elever ble spurt om hvem de diskuterte bøker med. Guttene svarte så å si enstemmig at bøker ikke er noe man diskuterer med andre, mens jenter gjerne diskuterer bøker og leseopplevelser med venninner og til og med med mødrene sine.

Lesekultur eller ensomhet?

Jentenes leseerfaringer inngår altså i en lesekultur, der fellesskapet fungerer som en støtte for å finne interessante tekster og stå løpet ut i leseprosessen, mens lesing for gutter er en ensom aktivitet, spesielt det å lese bøker.

- For mange gutter er det ikke noe kult å si at de leser. Derfor sier de det heller ikke til noen. Kanskje har vi en underrapportering av gutters lesing. Og kanskje er det sånn at det er jenters lesing som passer best inn i skolen, sier de to.

- Hvilke konsekvenser får dette?


“Eva Maagerø.”

- Tar man dette inn i et vanlig klasserom, vil vi se at noen av elevene har full oversikt over VG-listas ti på topp, noen har lang erfaring med å lese datablader, lese ukeblader, romaner eller å finne fram på internett. Elevene har erfaring og kompetanse på veldig ulike typer lesing.

De to mener denne lesingen er ikke alltid den det er størst behov for i møtet med lærebøkene. Derfor blir det viktig å sette elevenes leseinteresser inn i en større sammenheng for at man skal nå målet om en bred og variert lesekompetanse. Å lese fagtekster krever en annen tekstkompetanse enn å lese tegneserier. Derfor blir leseopplæring i alle fag viktig.

Tekst trenger ironi!

- Siden tekster gjenskaper en virkelighet eleven skal forholde seg til, vil lesingen alltid trekke inn elevens kunnskaper som en viktig bakgrunn når han eller hun skal forstå og tolke en tekst, sier de to.

- Det kan dreie seg om kunnskap om det temaet teksten handler om, og det kan dreie seg om kjennskap til den kulturen handler om. Særlig det siste er viktig - det er her blant annet grunnlaget for å forstå ironi ligger: Man kan ikke oppfatte ironi dersom man ikke kjenner kulturen!

Dette betyr igjen at den læreren som vil arbeide godt og effektivt med elevenes leseutvikling, trenger kulturell innsikt på mange plan og god tekstkompetanse, for å bygge bro til lesekulturen generelt og til de ulike fagenes tekstkultur spesielt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse