Internasjonale undersøkelser som PISA og PEARLS viser at norske jenter er langt flinkere til å lese enn guttene.

Denne kjønnsforskjellen er større enn i mange andre land, men man vet lite om hva det skyldes.

De to masterstudentene Hanne Næss Hjetland og Tine B. Johansen var nysgjerrige på om forskjellen starter allerede med utviklingen av talespråket, og fikk tilgang på et usedvanlig godt grunnlagsmateriale da de skulle skrive sin felles masteroppgave:

Nemlig data fra de to første årene av en flerårig studie om barns språk og læring som for tiden foregår på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Svaret på spørsmålet om kjønnsforskjellen starter med talespråket ble et temmelig bastant nei – det er ikke målbare forskjeller i talespråket til gutter og jenter i førskolealder i dette utvalget.

– Basert på en understudie i en masteroppgave fra i fjor, da bare fireåringer var kartlagt, hadde vi en mistanke om at dette ville bli konklusjonen. Men vi var spente på om det ville bli annerledes når barna også var testet ved femårsalder.

– Og vi syns det er et veldig interessant resultat, siden det går imot den vanlige oppfatningen om at jenter generelt er tidligere utviklet enn gutter, sier Hjetland.

Litt forskjell i topp og bunn

Hjetland og Johansen delte også inn datamaterialet i undergrupper for å se om det kunne finnes spor av kjønnsforskjell der.

– Når vi skilte ut de ti prosentene med lavest og høyest score, fant vi at det var flere gutter i gruppa med lav score, og flere jenter med høy score, forteller Hjetland.

– Og de jentene som lå blant de laveste ti prosentene, lå nærmere normalområdet enn guttene i denne gruppa, legger Johansen til.

– Vi vet at gutter oftere rapporteres å ha lærevansker som for eksempel dysleksi og språkvansker, og det hadde vært interessant å se på om det kan være sammenheng mellom de som scorer lavest her og framtidige leseferdigheter, påpeker Hjetland.

Lesekunnskaper hos førskolebarn

Cirka ti prosent av barna i materialet hadde allerede begynt å lese, og blant dette lille utvalget kunne Hjetland og Johansen også påvise noen forskjeller.

– Det var flere gutter enn jenter som hadde knekt den alfabetiske koden, men de jentene som leste kunne lese dobbelt så mange ord, forteller Hjetland.

Guttene i utvalget var altså like aktivt «på sporet» av den alfabetiske koden, men jentene hadde en raskere framgang og hadde i større grad tatt et skritt videre og lært å trekke sammen bokstaver til ord.

De to masterstudentene fant ikke noe som kunne forklare denne forskjellen gjennom bakgrunnsvariabler som intelligens, foreldrenes utdanning eller høytlesning i hjemmet.

Barnehagen skal ifølge Rammeplanen av 2007 ikke drive formell leseopplæring, men hjelpe barna der hvor de viser interesse. Kanskje sitter jentene mer stille sammen med de voksne og tegner og leser, og får stimulert lærelysten?

– Vi kan bare spekulere i hva som er årsakene her, men det kan altså se ut som at forskjellen i leseferdigheter begynner allerede før skolealder, sier Hjetland.

– Det blir spennende å følge disse barna inn i skolen, og foreløpig er planen å kartlegge barnas utvikling årlig til de er åtte år. Hva skjer når barna begynner å lese for alvor, sier Johansen.

Siden forskergruppen de to har vært tilknyttet skal følge de samme barna over flere år, er dette en unik mulighet til å følge opp nettopp slike spørsmål.

Forskjeller i undergrupper til tross, er det altså ingen kjønnsforskjell i talespråkutviklingen hos førskolebarn for det store flertallet. Hjetland og Johansen mener derfor at man må fortsette å lete etter forklaringen på kjønnsforskjellen som etter hvert blir stadig sterkere i forhold til leseferdigheter.

– Det blir bare spekulasjoner, men det kan se ut som det er noe som skjer i møtet med skriftspråket, og først og fremst i skolen. Kanskje må man se på hvordan undervisningen er lagt opp, og om en del gutter trenger en annen tilnærming til lesingen enn jenter, sier Hjetland.