Bildet viser de fire planetene som går i bane rundt HR8799. Planetene vises som lyse punkter med infrarød stråling. Lyset fra stjernen har blitt fjernet ved hjelp av digitale filtre. (Foto: A.-L. Maire / LBTO)
Et glimt av et fremmed solsystem
Langt unna jorden ligger disse fire, kjempestore planetene.
Solsystemet ligger omtrent 130 lysår fra jorden, i stjernebildet Pegasus, rundt stjernen med navnet HR8799
Forskere har klart å ta bilder av planetene i dette solsystemet. De første bildene ble tatt i 2008 og 2010, og var blant de første bildene av planeter utenfor vårt eget stjerne-nabolag.
Nå har en forskergruppe tatt nye, infrarøde bilder av solsystemet. Man kan tydelig se fire planeter som kretser rundt stjernen HR8799. Bildene er tatt med Large Binocular Telescope Observatory (LBTO) i Arizona i USA.
Studien er publisert i Astronomy & Astrophysics.
Sjeldne, synlige planeter
Det er ganske spesielt å se faktiske bilder av planeter i bane rundt andre stjerner. Disse planetene er som oftest svært langt unna og ekstremt lyssvake sammenlignet med moderstjernen sin.
Vanligvis blir eksoplaneter – planeter som går i bane rundt andre stjerner enn Solen – oppdaget med indirekte metoder. For eksempel går det an å se om lyset fra stjernen blir svakere når en planet passerer foran den, eller om det er tegn til at en planets tyngdekraft påvirker stjernen i midten av solsystemet.
Stjernen i midten av solsystemet som nå er fotografert er for et barn å regne i stjernesammenheng. Forskerne regner med at HR8799 bare er rundt 30 millioner år gammel.
Til sammenligning har vår egen sol omtrent 4,5 milliarder år på baken. HR8799 er også større og mye mer lyssterk enn vår egen sol.
Bildene av dette solsystemet er blitt tatt i sammenheng med LEECH-undersøkelsen (LBT Exozodi Exoplanet Common Hunt). Dette er et planetjeger-program i Arizona som skal finne nye planeter rundt nærliggende stjerner.
Forskerne visste allerede om planetene rundt HR8799, men de ville prøve å gjøre mer nøyaktige målinger av dette solsystemet.
Forskerne har målt infrarød stråling fra planetene i solsystemet, som er store gasskjemper. Jupiter og Saturn er eksempler på gasskjemper i vårt eget solsystem.
– Planetene er svært unge gasskjemper og gløder kraftig i det infrarøde L-båndet, sier Christian Veillet i en pressemelding. Han leder LBTO i Arizona.
L-båndet er en del av det infrarøde spekteret og viser til en spesiell type bølgelengde på strålingen.
Annonse
Dermed lyser også planetene opp på teleskop-bildene.
Jupiter, solsystemets største planet og en diger gasskjempe. (Foto: Wikimedia Commons)
Ustabilt system?
Forskerne undersøkte banene til disse fire planetene for å finne ut mer om solsystemet. Resultatene kan tyde på at planetene er i relativt stabile baner rundt moderstjernen.
Basert på tidligere undersøkelser, har forskere spekulert i om planetene er i ustabile baner.
– Vi ser ingen indikasjoner på at disse planetene kommer til å kollidere med hverandre – i hvert fall ikke på noen millioner år, sier Veillet.
De store planetene går i store baner rundt moderstjernen. Den innerste planeten som forskerne kan se, er 15 AU fra stjernen HR8799. 1 AU (Astronomical Unit) er den gjennomsnittlige avstanden mellom Jorden og Solen. Dette er rundt 150 millioner kilometer.
Dermed mener forskerne at strukturen i dette solsystemet kanskje ligner litt på den i vårt eget, fordi store, massive gasskjemper går i ytre baner langt fra moderstjernen.
Referanse:
The LEECH Exoplanet Imaging Survey. Further constraints on the planet architecture of the HR 8799 system. Astronomy & Astrophysics, april 2015. DOI: 10.1051/0004-6361/201425185. Sammendrag.
