Forskere har oppdaget et gigantisk tomrom i universet, som strekker seg over 1,8 milliarder lysår.
LiseBrixjournalist i videnskab.dk
Publisert
Tidligere forskning har vist at et område av universet er spesielt kaldt, markert med en sirkel på bildet. Forskerne jaktet på en forklaring – og fant et gigantisk tomrom. (Foto: (Illustrasjon: ESA/Planck Collaboration))
«Den største individuelle strukturen menneskeheten har oppdaget.» Slik beskriver astronomen István Szapudi en ny oppdagelse tre milliarder lysår fra jorden.
I en pressemelding fra University of Hawaii forklarer han at det er et kjempestort tomrom – en super-void.
Tomrommet strekker seg over et område på 1,8 milliarder lysår og er beskrevet i det vitenskapelige tidsskriftet Monthly Notices of the Royal Astronomical Society.
Stråling viste vei
Steen Hannestad, som er professor ved Aarhus Universitet, sier at forskerne har hatt en mistanke om at det var et tomrom i den retningen.
– Forskerne undersøkte dette området på grunn av observasjoner av den kosmiske bakgrunnsstrålingen, forklarer Hannestad.
Den kosmiske bakgrunnsstrålingen ble skapt i universets tidligste ungdom. For flere år siden oppdaget forskerne at denne strålingen var usedvanlig kald når den kom fra en bestemt retning.
– Den kosmiske bakgrunnsstrålingen blir påvirket av det den beveger seg gjennom. Hvis den passerer et område med høy tetthet – for eksempel mange galakser – blir strålingen varmere, sier Hannestad.
Tidligere har forskerne lett forgjeves etter tomrommet. Det skyldes ifølge pressemeldingen at tomrommet er mye nærmere enn de hadde trodd: Det er bare tre milliarder lysår unna oss – relativt lite i kosmisk sammenheng.
Ikke helt tomt
Den fargede sirkelen i bakgrunnen viser den kosmiske bakgrunnsstrålingen, som er kartlagt av Planck-satellitten. Det kalde området finnes ved stjernebildet Floden (Eridanus) og er markert med en blå sirkel i høyre hjørne. Firkantene viser dette «unormale» området av himmelen, kartlagt av István Szapudi og forskergruppen hans. (Foto: (Grafikk: Gergő Kránicz med bilder fra ESA Planck Collaboration))
Steen Hannestad understreker at det ikke er snakk om et fullstendig tomt område.
– Det er noen galakser der, men tettheten er mye lavere enn ellers, sier han.
Han forklarer at kimen til de gigantiske tomrommene trolig ble til da universet var svært ungt.
– Vi tror det startet med noen små ujevnheter, og de vokste over tid.
– Der det var mye materie, sørget tyngdekraften for at det ble enda mere. Der det var nesten tomt, ble det enda tommere. Noen av disse områdene ble veldig store, sier Hannestad.
Han påpeker at oppdagelsen stemmer med det som kalles inflasjonsteorien – at universet utvidet seg voldsomt kort tid etter at det ble til.
