Hvordan vil kolonier i rommet se ut? I 1995 laget tegneren Pat Rawlings denne illustrasjonen for NASA for å visualisere en mulig fremtid med kolonier på månen.  (Grafikk: NASA/SAIC/Pat Rawlings)
Hvordan vil kolonier i rommet se ut? I 1995 laget tegneren Pat Rawlings denne illustrasjonen for NASA for å visualisere en mulig fremtid med kolonier på månen. (Grafikk: NASA/SAIC/Pat Rawlings)

Hvor lenge er det til vi kan kolonisere verdensrommet?

Vil mennesker i fremtiden bosette seg på fremmede planeter? Og når vil det skje?

Published

For 400 år siden reiste europeiske oppdagelsesreisende ut for å kolonisere nytt land. I dag er jorden gammelt nytt – det nye er kolonisering av rommet.

Folketallet stiger, planeten vår blir varmere. Er det ikke da smart å reise av gårde til en annen planet og starte på nytt, spør en leser. 

Men hvor lang tid må vi regne med at det tar, før vi kan leve på fremmede planeter?

Tidshorisont: Minst ti år

Kristian Pedersen er direktør ved DTU Space i Danmark. Han forteller at det vil ta litt tid før en kolonisering blir mulig.

– Det vil gå i hvert fall ti år før mennesker blir sendt ut i rommet for å starte en koloni. Utviklingen vil sannsynligvis bli drevet av et ønske om å hente mineraler fra månen. Men det er veldig komplisert og dyrt.

– I første omgang vil man etablere kolonier for å vise at det er mulig å utvikle teknologi som gjør det mulig for mennesker å bo på andre kloder, forteller Pedersen.

Romforskeren nevner fire årsakene til at vi ikke har kolonier i rommet i dag:

Utfordring 1: Hvor skal kolonien ligge?

Før vi kan etablere en romkoloni, må vi finne et sted hvor det faktisk er mulig å slå seg ned.

– Det er flere steder man kunne tenke seg. Men jo lenger ute i rommet de befinner seg, desto mer komplisert blir det. Reisetiden blir lang, og det krever mye drivstoff, sier Pedersen.

Han mener det er tre opplagte kandidater:

Månen: Den ligger tett på. Problemet er bare at månen ikke har noen atmosfære, og heller ikke noe magnetfelt som beskytter mot kosmisk stråling. Det stiller store krav til de bygningene som kolonistene skal bo i.

Mars: Den røde planeten har faktisk et lite magnetfelt, men det finnes ikke noe oksygen og heller ikke riktig trykk. Til gjengjeld tar det et halvt års tid å reise dit – mens det bare tar en uke å komme seg til månen.

En asteroide: Å kolonisere en asteroide ser Kristen Pedersen som den minst sannsynlige muligheten. Asteroider har heller ikke noe magnetfelt. Og de har veldig forskjellige baner, så vi måtte først finne en som har en passende bane.

Utfordring 2: Teknologi

Det helt store hinderet er boligene. Det er teknisk mulig å transportere fartøyer frem og tilbake mellom jorden og månen. Men hvordan skal vi bygge byer der oppe?

– Det er noen teknologiske utfordringer her. Vi vet fortsatt ikke om vi kan utvinne alle ressursene som kreves. Så i første omgang må alt transporteres fra jorden, og det krever mye drivstoff og tid, forteller Pedersen.

Først når man kan produsere hus lokalt, kan store kolonier bli mulige. Men hvem skal bygge husene?

Vi må imidlertid først undersøke om planeten har alle de råstoffene man trenger for å bygge byer. Det er nemlig ekstremt dyrt å transportere alle bygningsmaterialer fra jorden.  (Foto: (Tegning: Les Bossinas of NASA Lewis Research Center))
Vi må imidlertid først undersøke om planeten har alle de råstoffene man trenger for å bygge byer. Det er nemlig ekstremt dyrt å transportere alle bygningsmaterialer fra jorden. (Foto: (Tegning: Les Bossinas of NASA Lewis Research Center))

Det har blitt vurdert å sende roboter til månen. De kunne utvinne råstoffer, lage betong og bygge hus.

– Man har også snakket om å sende opp 3D-printere, men vi vet ikke om det lar seg gjennomføre. Vi vet heller ikke nøyaktig hva månen og Mars består av – og det er en forutsetning, sier Pedersen.

Utfordring 3: Sikkerheten

– Det er svært krevende å sende folk sikkert frem og tilbake, sier Pedersen.

Det nederlandske TV-prosjektet Mars One har søkt deltakere som vil flytte permanent til en koloni på Mars. Det kom over 200 000 påmeldinger fra hele verden. Det viser at folk er villige til å prøve livet på en fremmed planet.

Kristian Pedersen tror at NASA først vil sende mennesker til romkolonier når sikkerheten er vesentlig høyere enn i dag.

– Når NASA skal lande på en asteroide, månen eller Mars, gjennomfører de en grundig vurdering av sikkerheten. Hvis det er over ti prosent risiko, går de ikke videre. For går noe galt, vil det skade organisasjonens image, sier Pedersen.

Han mener at når det handler om å sende av sted mennesker, skal risikoen helt ned på et par prosent for at det er moralsk ansvarlig – og det blir dyrt.

– Det er langt mindre krav til testing av et romskip som skal transportere en robot, sier Pedersen.

Utfordring 4: Økonomien

Økonomien er en stor utfordring. Kristian Pedersen mener at det vil koste flere hundre milliarder kroner å etablere en romkoloni. Da må flere land samarbeide.

Undersøkelsene av hvor og hvordan det er mulig å bygge – er dyre. Og deretter kommer utgifter til å fly roboter, 3D-printere, bygningsmaterialer, mennesker og forsyninger sikkert til kolonien.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.