Sårede israelske sivile får førstehjelp etter et selvmordsangrep på Tel Avivs gamle busstasjon den 17. april 2001. (Foto: STR/REUTERS)
Terrorstress dempes bedre med hjelp fra kolleger enn fra sjefer
Israelsk studie viser langtidsvirkninger av terror.
Redsel for terror fører til søvnløshet, og søvnløshet fører til utbrenthet på jobben, også flere år etter at terrorfaren er over. Den sosiale støtten fra kolleger er mye viktigere enn støtten fra sjefer for å motvirke denne årsakskjeden, men sjefer kan legge til rette for at kolleger kan gi hverandre en slik støtte.
Dette er hovedkonklusjonene i en israelsk studie, gjennomført av Sharon Toker og medarbeiderne hennes ved Tel Aviv University.
Langtidsvirkninger av intifadaen
Nærmere 700 israelske arbeidstakere ble valgt ut til å svare på spørreskjemaer i perioden 2003 til 2009. Perioden var ikke tilfeldig valgt. På begynnelsen av 2000-tallet førte det andre palestinske opprøret, intifadaen, til at mange hundre sivile israelere ble drept av selvmordsbombere og geværild.
Selv om tilsvarende palestinske tap var om lag fire ganger høyere, førte intifadaen til en frykt i den israelske befolkningen for å kunne bli drept når som helst. Intifadaen var mest intens da undersøkelsen startet.
Forskerne ved Tel Aviv University ville undersøke langtidsvirkningene av denne frykten, også etter at intifadaen ble avsluttet med toppmøtet mellom palestinere og israelere i Sharm el-Sheikh i februar 2005.
I spørreskjemaene skulle arbeidstakerne svare på om de opplevde søvnløshet, redsel for terror, redsel for personlig sikkerhet, om de var anspente på offentlige steder, hvor mye støtte de opplevde på arbeidsplassen og om de følte seg utbrente.
Teori for stressmestring
Når forskerne skulle tolke resultatene, brukte de en teori som kalles konservering av ressurser (Conservation of Resources, COR). Den handler om hvordan mennesker bruker ressurser for å ta vare på sine egne ressurser.
Ressursene kan være penger og andre materielle goder, sosial støtte og status, og selvtillit og opplevelsen av å kunne bestemme over egen skjebne.
Når folk utsettes for stress, for eksempel ved angst for terror, taper de slike ressurser. Dessverre hevder COR-teorien at det er mye lettere å tape ressurser under stress enn å bygge dem opp igjen.
Jevner ut forskjeller
Dette gir en grunnleggende urettferdighet: De som har lite ressurser fra før av, har mindre å stå imot med. Dette fører til en ond sirkel. Den andre siden av urettferdigheten er at de som har mange ressurser fra før av, lettere holder dem ved like.
Hjelp fra kolleger blir den faktoren som kan utjevne en slik urettferdighet. Og kollegene er altså viktigere enn sjefen, ifølge studien fra Tel Aviv University.
Referanse:
Sharon Toker m.fl: Fear of terror and increased job burnout over time: Examining the mediating role of insomnia and the moderating role of work support, sammendrag, Journal of Organizational Behavior, 25. november 2014, DOI: 10.1002/job.1980