Øivind Gammelmo går rundt med håv i vegetasjonen rundt Larvik når forskning.no ringer.

Han er ute på sin første uke med feltarbeid denne sommeren. Utstyrt med håv og feller, er målet hans krystallklart: Han skal fange så mye sørgemygg som overhodet mulig. I første omgang jobber han seg opp gjennom Hallingdal, over fjellet, ned til Sognefjorden og videre ut mot Bergen.

Sørgelig lite kjent

Ser du en person som fekter med håv, henger oppi et tre med lupe eller drar bunnslam fra havet i sommer, er sjansen stor for at det er en av forskerne i Artsprosjektet. De er ute i norsk natur og leter etter nye arter og skal fylle igjen noen av våre mange kunnskapshull. 

Det er faktisk utrolig mye vi ikke vet om artene våre.

Ta for eksempel sørgemyggen. Den fløy rundt her allerede da dinosaurene var her. Den er utrolig viktig for økologien. Den utgjør mye av næringen for andre dyr, spesielt fugler. Likevel vet vi nesten ingen ting om den.

Sender beina til Canada

Gammelmo leter særlig mellom steiner. Her trives myggene spesielt godt, fordi de foretrekker fuktige og hule rom. I tillegg har han satt opp stasjonære feller, såkalte malaisetelt.

Når myggene havner i håven eller i fellen, napper Gammelmo beina av dem, i forskningens tjeneste. De sendes deretter til en DNA-databank i Canada. Forskerne er nemlig nysgjerrige på om det er slektskap mellom artene, forskjeller som ikke kan ses med det blotte øye.

• Les også: Setter strekkode på 20 000 arter

Denne lille skapningen med det sørgelige navnet er nemlig ikke bare viktig, den er også en av de minst undersøkte i familien tovinger i norsk fauna.

Det er viktig å få mer kunnskap om sørgemygg. Blant annet fordi de er små, men ødeleggende. Sørgemygg kan opptre som skadedyr i skogbruk, hagebruk og landbruk, både i naturen og i veksthus.

Myggjagere i sommerferien

Dataene naturforskerne samler inn, gjøres offentlig tilgjengelig gjennom Artsprosjektet. Dette er en gigantisk forskningsdugnad som startet i 2009 for å finne nye arter.
Men denne sommeren er dugnaden betalt. Gammelmo og andre naturforskere har tidligere år vært nødt til å bruke store deler av feriene sine til å lete etter mygg og andre insekter.

Potensialet for å finne nye arter for norsk fauna og er stort. Forskerne antar at om lag en av fem arter som finnes i Norge, ikke er oppdaget ennå.

• Les også: Ukas art: Sørgemygg

– Vi regner med å finne rundt 100 nye arter i løpet av denne sommeren. Kanskje 15-20 av dem er ukjent for vitenskapen, forteller Gammelmo.

Svensker og slimorm

Svenskene har vært tidligere ute enn oss. Da de feiret 10-årsjubileum for sitt artsprosjekt i 2012, oppsummerte de at de hadde funnet 2400 nye arter i Sverige. Av dem var nesten 1000 helt nye for vitenskapen.

Malin Strand ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) har deltatt i det svenske prosjektet. Hennes spesialitet er slimorm. Nå har hun utforsket dens utbredelse i Sverige. Denne sommeren kommer hun til Norge.

– Norge har så utrolig mye mer kyst enn Sverige, så jeg forventer å finne både mange flere i antall og mange flere arter, sier hun.

Lang, slimete og anonym

Slimormen har, i likhet med sørgemyggen, levd en anonym tilværelse. Dette til tross for at den kan bli opp mot 50 meter lang og kan bli ganske gammel. Den eldste slimormen forskerne vet om, ble 16 år gammel.

Betryggende for dem som liker å bade, er det at de største eksemplarene blir funnet på 30-40 meters dyp. Men Strand mener at disse aktive rovdyrene, som jager, bedøver og spiser andre, fins overalt rundt oss.

– Det er nesten som å lete etter sopp. Før du blir oppmerksomme på dem, ser du dem ikke. Men når du først oppdager dem, ser du dem overalt.

• Les også: Hva skal skrukketrollet hete?

På en strand i Tromsø fant forskeren hundretalls. På Ormøya i Oslofjorden fant hun dem i algene som vokste på bryggene. I sommer skal hun bruke bunngrabb og ta prøver i området rundt Bergen og Stavanger.

Bedøvende bekjentskap

Slimorm er interessante blant annet fordi de inneholder noen nervegifter som kan brukes innen farmakologi, forteller Strand.

– Som navnet tilsier, inneholder ormen mye slim. Når du holder den i hånden, kan hånden bli lett bedøvet av nervegiftene i slimet.

Uten at hun tror det er grunn til å advare mot det, er det ikke å anbefale å spise ormen. Da kan det gå riktig galt, sier forskeren.

I hele verden fins det 1500 kjente arter av slimorm. Norge har kanskje hundre. Men det får vi vite mer om etter at Malin Strand har utforsket kysten vår denne sommeren.