Selv om det finnes vaksiner på markedet, er det ikke bare å gå i gang med massevaksinering mot fugleinfluensa, mener forsker. Vaksinasjon har både positive sider og usikkerhetsmomenter.
En egen sesjon på konferansen 4th International Veterinary Vaccines and Diagnsotics Conference (IVVDC) i Oslo denne uken, har derfor vært satt av til fugleinfluensa.
Her ble vaksinasjon av fjørfe og diagnostiske problemstillinger gitt en grundig belysning ved siden av årsaker til spredning av sykdommen blant ville og tamme fugler.
Det opplyser forsker Arve Lund ved Veterinærinstituttet, som har sittet i arrangementskomiteen for konferansen.
Fugleinfluensa kan opptre i en svært “sint” form som Verdens dyrehelseorganisasjon plasserer blant de mest alvorlige smittsomme dyresykdommene.
- Det er en sykdom vi vil satse mye på å bekjempe og utrydde dersom den skulle få innpass i fjørfebesetninger her i landet, slik at Norge opprettholder status som et land fritt for fugleinfluensa, sier Lund.
Nedslakting og vaksinasjon
Nedslakting av smittede besetninger har vært den tradisjonelle bekjempelsesmåten for slike sykdommer.
I det siste tiåret har man stilt spørsmål om det er mulig å benytte vaksinasjon i tillegg til nedslakting.
"Forsker Arve Lund, Veterinærinstituttet."
En rekke vaksiner mot fugleinfluensa har kommet på markedet i løpet av de siste årene, både slike som er laget på “gammeldags” måte og slike som er fremstilt ved hjelp av moderne bioteknologi.
- Flere land har brukt vaksinasjon som tiltak i bekjempelsesstrategien, og Italia var første land ute i Europa. Millioner av kalkuner og høns har blitt vaksinert i forbindelse med utbrudd av fugleinfluensa i Nord-Italia fra år 2000, opplyser forsker Arve Lund.
Lund sier erfaringene var positive når det gjaldt å begrense utbruddene, og dessuten kunne kjøttet brukes til menneskeføde.
- Det er kun såkalte “inaktiverte virusvaksiner” som er brukt, det vil si tradisjonelle vaksiner basert på “dødt” virus, i motsetning til genmodifiserte vaksiner og vaksiner med “levende” virus.
- I vaksinen må en bruke et virus som “tilsvarer” viruset som fremkaller fugleinfluensa. Kunnskap om virus som opererer i felten har grunnleggende betydning for å kunne utvikle en vaksine som har tilstrekkelig effekt, sier Lund.
Ikke 100 prosent
Selv om det finnes vaksiner på markedet, er det ikke bare å gå i gang med massevaksinering, mener Lund. Vaksinasjon er et tveegget sverd.
Det har positive sider, men det er også flere usikkerhetsmomenter.
Fordelen ved å vaksinere fjørfe er at det hindrer sykdom og reduserer smitteutskillelse betydelig, og dermed begrenses smittespredningen.
- Men vaksinering beskytter ikke 100 prosent. Noen vaksinerte fugler kan bli smittet og skille ut virus, men uten å vise tydelige sykdomstegn. De kan opptre som skjulte smittebærere i en flokk. Derfor er det et krav om overvåking av vaksinerte flokker for å kontrollere at det farlige viruset virkelig ikke forekommer der, sier Lund
Annonse
- Laboratorietestene som brukes må kunne avdekke om antistoffene stammer fra en infeksjon med feltvirus eller er et resultat av vaksinering. Disse metodene er enda ikke tilstrekkelig innkjørt, fortsetter foskeren ved Veterinærinstituttet.
Jakt på nye vaksiner
Vaksinasjon er et svært ressurskrevende tiltak. En vaksine må gis to ganger til hver enkelt fugl for å gi tilstrekkelig beskyttelse.
Vaksinen har god effekt på høns, mens dokumentasjonen ikke er fullt så god for andre fuglearter.
"Forskerne jakter på nye vaksiner til fjørfe."
Forskerne er opptatt av å utvikle effektive vaksiner som gir så god beskyttelse at virus ikke klarer å formere seg i vaksinerte fugler.
Dessuten ville det være en fordel om vaksinen kun må gis én gang, og at beskyttelsen har lengre varighet slik at det blir unødvendig med vedlikeholdsdose.
Alternative måter å gi vaksiner på vil også gjøre arbeidet lettere og føre til mindre stress for fuglene, for eksempel om man kan gi vaksinen i drikkevannet eller ved spray.
Den prinsippielle diskusjonen
Forsker Arve Lund mener at den prinsipielle diskusjonen om bruk eller ikke bruk av vaksiner er viktig i Norge, og alle aktører inkludert næringen må bli hørt i denne sammenhengen.
Vaksinasjon vil kun bli iverksatt etter nøye vurderinger blant annet av spredningsrisiko og alvorlighetsgrad i en utbruddssituasjon.
- Et viktig poeng er at dersom vi går i gang med massevaksinering, kan det bety usikkerhet om Norge har fugleinfluensa eller ikke, noe som kan gjøre at landet får en endret status i internasjonal sammenheng, sier Lund.
- Veterinærinstituttet gir råd til myndighetene, og vi har trukket opp retningslinjer som vil ligge til grunn for den beslutningen som blir tatt dersom utbruddet er et faktum i kommersielle fjørfeflokker, sier Lund.
