Forsker Jannicke Wiik-Nielsen ved Veterinærinstituttet er som eneste nordiske fotograf valgt til å delta med to bilder i den internasjonale utstillingen til The Royal Photographic Society.

– Jeg tar bildene i forbindelse med ulike forskningsprosjekter. Elektronmikroskopet har mange bruksområder. På Veterinærinstituttet benytter vi det hovedsakelig til å studere bakterier, sopp og parasitter som kan gi sykdom på dyr og i noen tilfeller på mennesker, sier Wiik-Nielsen.

De to bildene hennes ble valgt ut av en jury blant over 7300 bilder og er blant totalt 100 bilder i utstillingen.

Bombardement

Når du bruker elektronmikroskop, blir det du skal fotografere bombardert med elektroner på en overflate dekket med metall.

Avhengig av hva som er målet med undersøkelsen, forstørrer Wiik-Nielsen enkelte av motivene opp mot 60 000 ganger.

Siden elektronmikroskopet bare har mulighet til å fremstille bildene i svart-hvitt, fargelegger hun bildene for å gjøre det lettere å se strukturer og kontraster.

Les også denne saken fra NIBIO:

Denne lille rundormen er eit problem for landbruket

Kjærlighet og hat

Det ene bildet som er valgt ut til utstillingen, har tittelen «Love and hate» og viser to rundormer hvor hunnen kveiler seg rundt hannen. Bildet ser du øverst i artikkelen.

– Jeg liker dette bildet veldig godt, men mange vil nok synes at det er litt frastøtende. Det er derfor ekstra morsomt at det vant frem hos juryen, sier Wiik-Nielsen.

Rundormer er små ormer som lever overalt på jorden og det finnes over 15 000 ulike arter. Spolorm, bendelorm og barnemark er tre vanlige typer i Norge.

Rundormene på bildet ble funnet i tarmen på en skarv som ble funnet av en turgåer. Den døde fuglen ble undersøkt på Veterinærinstituttet i forbindelse med generell sykdomsovervåkning av blant annet fugleinfluensa.

Disse rundormene er i slekt med kveis, som er innvollsormer i fisk. De kan gi oss infeksjonen anisakiasis om vi spiser infisert fisk.

Rundormene legger egg i tarmen hos skarv, og eggene følger med avføringen ut. Små krepsdyr blir infisert om de spiser nyklekte ormelarver. Deretter kan fisk spise infiserte krepsdyr. Rundormens kretsløp er fullført når skarven spiser infisert fisk.

Farlig vakker

Det andre bildet viser et lite nesledyr som ser ut som en vakker blomst, også kalt fjæreblomst.

Det lille dyret er en hydroide. Det er svært mange av dem, men de er så små at vi ikke ser dem. De vokser på tau og bøyer under vann og har evnen til å skyte ut små «giftpiler», nesleceller, på samme måte som brennmaneter og brennesler.

Bildet av nesledyret Ectopleura larynx ble tatt i et forskningsprosjekt der målet var å undersøke om oppdrettsfisk tar skade av å bli eksponert for nesledyrets giftpiler.

Sammen med alger og skjell bruker nesledyret nøter og fortøyninger på oppdrettsmerder til feste og som vekstområde.

Dette er en stor utfordring for oppdrettsnæringen fordi merdene blir tunge, gjennomstrømningen av vann blir dårlig, og det oppstår oksygenmangel. Nøtene spyles derfor jevnlig. Resultatet er at nesledyrene løsner og flyter rundt i omgivelsene til oppdrettsfisken og kommer i kontakt med fiskens gjeller.

Forskerne ville undersøke om giftpilene skadet gjellene og dermed gjorde fisken mer mottagelig for gjellesykdommer. De utførte et smitteforsøk med amøbe gjellesykdom (AGD), som er et stort problem for oppdrettsnæringen.

Forsøket viste at gjellene ble skadet av giftpilene, men reparerte seg selv så fort at fisken ikke utviklet AGD i større grad enn fisk som ikke var eksponert for nesledyret.

Saken er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet- Les mer

Se også:

Forskere er begeistret over utrolig gjenoppliving av istidsormer