Et velferdssystem der alle gis solid forsikring og ingen skulker unna, er utopi. Forskere frykter nå at vi er inne i en trend der for mange lurer seg unna sine forpliktelser som borgere av Norge.
Den norske velferdsstaten er en langt mer sjenerøs forsikringsordning enn noe privat forsikringsselskap noen gang kan tilby, ifølge forskning ved Frischsenteret. (Foto: Shutterstock)
– Det er mye som tyder på at vi er inne i en spiral som truer velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Velferdsstaten støtter seg på en implisitt kontrakt mellom staten og dens borgere.
– Dersom denne kontrakten undermineres ved at ordningene benyttes for mye, kan ikke velferdsstaten opprettholdes på sikt, sier stipendiat ved Frischsenteret, Simen Markussen.
Sammen med en rekke andre forskere med tilknytning til Frischsenteret, arbeider Markussen med det omfattende prosjektet «En levedyktig velferdsstat».
Blant de mange målene forskerteamet har satt seg, er å identifisere og studere mekanismer som understøtter og truer vår velferdsstat.
Holdninger i endring
Innbyggernes holdninger er en mekanisme som både kan understøtte og true velferdsstaten. En av pilarene i et fungerende velferdssystem er lojale innbyggere.
Satt på spissen kan man si at innbyggerne må skape verdier og betale sin skatt for at velferdsstaten skal levere gode trygdesystemer og sykelønnsordninger tilbake.
– Et slikt system er avhengig av at holdningene til når det er greit å benytte seg av forsikringsordningene – hvor syk en må være – er noenlunde like blant folk, og av at det ikke er for mye juks.
– Økningen i sykefravær og uføretrygd kan tyde på at folks holdninger er i endring, mener Markussen.
– Lett å misbruke
Doktorgradsstipendiaten tror videre at det er vanskelig å ha et velferdssystem der alle gis solid forsikring uten at juks er mulig.
Han viser blant annet til at mange helselidelser ikke observerbare, og de lar seg dermed ikke verifisere av lege.
– Dersom en ønsker å misbruke slike velferdsordninger, er det i praksis nærmest fritt fram. Velferdsstaten slik vi kjenner den er følgelig avhengig av en viss lojalitet blant sine innbyggere for at den skal fungere, slår Markussen fast.
Avisoverskrifter kan endre normer
Tallmateriale fra 1990-tallet og fram til i dag, viser at fraværet øker – og dermed at velferdsstatens utgifter øker. Det samme tallmaterialet tyder også på at fraværet blant unge øker.
Denne spesifikke tendensen har mediene visst å slå stort opp. Overskrifter som «Unge arbeidstakere er fraværsverstinger» og «Tror terskelen for å ta fri er lavest blant unge» kan i seg selv bidra til svakere lojalitet til velferdsstaten, tror stipendiaten.
Phd-stipendiat Simen Markussen ved Frischsenteret
– Det virker rimelig at folks holdninger til «hvor syk en må være for å sykmelde seg» avhenger av hvordan en oppfatter andres holdninger til dette.
– I så fall kan slike oppslag, som ofte er satt i overkant mye på spissen, i seg selv forsterke tendensen, sier Markussen.
Annonse
– Flere forskere har jobbet med teorimodeller der ens holdninger påvirkes av andres holdninger. Da holder det at noen slappfisker skulker jobben – tar en tredagers.
– I neste omgang tenker vi andre at når han gjør det, skal jeg også – og så er spiralen mot velferdsstatens kollaps i gang, sier Markussen, som også mener en slik teorimodell kan snus på hodet.
– Andre argumenterer for at normendringer kan virke disiplinerende. Man kan for eksempel tenke seg en arbeidsplass der arbeidsmiljøet utvikler og opprettholder normsett som gjør at arbeidstakerne ser det positive og viktige i å opprettholde sin del av sin del av avtalen med velferdsstaten.
– Holdninger er i så måte en forutsetning for en levedyktig velferdsstat, avslutter Markussen.
