Minoritetsmenn blir i sykepleien

Mannlige sykepleiere med minoritetsbakgrunn blir i yrket lengre enn etnisk norske menn, viser en ny studie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sykepleierstudenter (Foto: Marit Christiansen, HiO)

– Det kan tyde på at sykepleieryrket tilbyr minoritetsmenn mer likeverdige vilkår enn for eksempel i ingeniøryrket, sier Hilde Karlsen, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo (HiO).

Studien er en del av Karlsens doktorgradsavhandling som tar for seg menn i kjønnsutypiske yrker. Noen av funnene legges frem på en fagkonferanse på HiO torsdag 27. august.

Sjanse på lederjobber

– Jeg har sammenlignet etnisk norske menn med mannlige førstegenerasjons ikke-vestlige innvandrere. I tillegg sammenligner jeg etnisk norske menn med etnisk norske kvinner for å få et større sammenligningsgrunnlag, sier Karlsen.

 Etnisk norske menn har stort frafall fra sykepleieryrket.

– Funnene tyder på at de går til stillinger som er bedre lønnet utenfor sykepleien. Det er kanskje derfor de forlater yrket, sier Karlsen.

Menn med minoritetsbakgrunn blir derimot værende i jobben som sykepleier, og ser derfor ut til å ha gode sjanser for å oppnå lederposisjoner i yrket. I særlig grad gjelder dette posisjoner som avdelingssykepleier.

Store forskjeller

Karlsen er overrasket over noen av funnene.

– Jeg hadde forventet en viss forskjell mellom de ulike gruppene menn, men ikke at den skulle være så stor.

– Det er også interessant å se at både minoritetsmenn og etnisk norske kvinner har omtrent like stor sannsynlighet for å forbli i sykepleieryrket. Det er nok imidlertid svært ulike grunner til dette, sier Karlsen.

Maskulinitetsidealer

Hilde Karlsen

Det kan være flere grunner til at minoritetsmenn blir i sykepleieryrket, i motsetning til etnisk norske menn.

Kanskje de tenker at de vil ha vanskeligheter med å få andre jobber, og at de vil møte diskriminering utenfor yrket og derfor lar være å søke seg ut av sykepleien.

Eventuelt prøver de å få andre jobber, men lykkes ikke i like stor grad som etnisk norske menn.

– En annen grunn kan være at de velger å bli i sykepleieryrket rett og slett fordi de liker seg der, sier Karlsen.

– Kanskje de ikke opplever yrket som i konflikt med maskulinitet slik en del forskning tyder på at menn gjør.

Maskulinitetsidealer varierer kraftig fra kultur til kultur.

– I den vestlige verden henger maskulinitet sammen med blant annet suksess på arbeidsmarkedet, sier Karlsen. – På grunn av sosiale konstruksjoner om kjønn vil slike idealer endre seg over tid. Jeg ønsker å si noe om hvordan det er nå, sier hun.

Tjener mindre som ingeniører

Sykepleieryrket sammenligner hun med ingeniøryrket. Også her har minoritetsmenn og etnisk norske kvinner lignende posisjoner.

– I ingeniøryrket ser vi det motsatte av i sykepleieryrket. Her tjener menn med minoritetsbakgrunn mindre enn etnisk norske menn, og har sjeldnere lederstillinger, sier Karlsen.

– Dette er i tråd med tidligere forskning som viser at menn med minoritetsbakgrunn i naturvitenskapelige yrker oftere er overkvalifiserte enn menn med minoritetsbakgrunn som arbeider i helserelaterte yrker.

Jobber mye, tjener godt

I sykepleieryrket tyder Karlsens funn på at minoritetsmenn tjener like mye som eller mer enn etnisk norske menn.

Lønnsforskjellene må imidlertid tolkes med forbehold, siden mennene i undersøkelsen kan ha jobbet mer enn kontraktsarbeidstimene som ble undersøkt.

Tendensen er likevel klar: sykepleieryrket ser ut til å tilby menn med minoritetsbakgrunn mer likeverdige vilkår enn det ingeniøryrket gjør.

Mer informasjon:

Studien er gjort i samarbeid med prosjektet “Educational careers: Attainment, qualification, and transition to work” ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.

Fagkonferansen Velferdsstatens yrker på HiO torsdag 27. august

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer

Powered by Labrador CMS