– Det var historisk sus over valget i 2009. Siden stortingsvalget i 1957 har det vært hyppige regjeringsskifter, og bare tre flertallsregjeringer før den rød-grønne regjeringen i 2005.

– Vi må 40 år tilbake i tid for å finne en flertallsregjering som blir gjenvalgt ved påfølgende valg, slik den rød-grønne regjeringen ble i 2009, sier Bernt Aardal, forsker Institutt for samfunnsforskning.

Han har sammen med kolleger ved Universitetet i Oslo, NTNU i Trondheim, Cicero og Statistisk sentralbyrå skrevet bok om stortingsvalget i 2009. Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009 er en analyse av norske velgeres holdninger, preferanser, atferd og stemmegivning ved stortingsvalget for to år siden.

Fornøyde velgere

Aardal tror håndteringen av finanskrisen spilte en avgjørende rolle for at de rød-grønne partiene beholdt makten.

Ett år før valget ble verdensøkonomien rystet av finanskrisen. Ved valgene i 2001 og 2005, da norsk økonomi var i sterk vekst, tapte de sittende regjeringene valget med klar margin. I 2009 da økonomien var under press som følge av finanskrisen, beholdt regjeringen stortingsflertallet.

– Marginene ved valget var små, og regjeringens innsats i forbindelse med finanskrisen spilte en viktig rolle for oppslutning om regjeringspartiene, forklarer Aardal.

De fornøyde velgerne fikk økt tillit til regjeringen.

– Politisk tillit er viktig for at et samfunn skal fungere effektivt. Når samfunnsborgerne har tillit til politikere og politiske institusjoner, vil de i større grad etterleve lover og reguleringer.

– Valget i 2009 viste at regjeringen ble belønnet for at den ville bruke deler av oljeformuen til å motvirke konsekvensene av finanskrisen.

Stabiliseringsvalg

I motsetning til hvert eneste valg de siste 20 årene har andelen velgere som er på vandring gått ned.

Vandringer mellom partiene gikk ned fra 40 prosent i perioden 2001–2005 til 31 prosent i perioden 2005–2009.

– Valget i 2009 var et stabiliseringsvalg. Vi må 25 år tilbake i tid for å finne et valg med mindre forskyvninger i partienes oppslutning, påpeker forskeren.

Valgkamp på nett

Nye medier appellerer klart mer til yngre enn til eldre velgere. De unge mener at nettaviser er viktigere for dem enn papirutgavene under valgkampen.

Partienes nettsider er også blitt en viktigere informasjonskilde enn før, og det er velgere mellom 25 og 44 år som i størst grad følger valgkampen på nettet.

Før valget var det stor oppmerksomhet knyttet til sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger. Likevel besøkte bare 8 prosent av velgerne en politikers blogg eller Facebook-side.

Forskerne fant en markant kjønnsforskjell i oppslutningen om enkelte partier. Halvparten av de som stemte på Rødt, SV eller Arbeiderpartiet var kvinner. Av de som stemte på Høyre og FrP var en tredjedel kvinner.

Referanse:

Det politiske landskap. En studie av stortingsvalget 2009, Bernt Aardal (red.) Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2011.