Valgforskere blir til tider kritisert for å holde fast ved en utdatert høyre/venstre-akse i politikken.

Dette er et skille de har operert med siden Henry Valen og Stein Rokkan i sin tid benyttet det i sine analyser av norsk politikk.

Men både Valen og Rokkan understreket at det fantes flere akser som hadde betydning. De fremhevet flerdimensjonaliteten og kryssende skillelinjer som et særtrekk ved norsk politikk.

Samtidig har det skjedd viktige samfunnsendringer som ikke fanges inn av den tradisjonelle modellen.

Det gjelder ikke minst de nye sosiale bevegelser som vokste fram i Norge og i store deler av den vestlige verden i begynnelsen av 1970-årene.

Valgundersøkelser

- De nye skillelinjene er her allerede. Siden slutten av 1970-tallet har man i valgundersøkelsene fulgt utviklingen i velgernes holdninger til aktuelle stridsspørsmål.

- Det man raskt oppdaget var at det under alle enkeltsakene fantes et stabilt ideologisk grunnmønster som i stor grad styrte synet på enkeltsaker og partier, sier valgforsker Bernt Aardal.

Han påpeker at den beryktede høyre-venstre aksen lever videre, men at den i dag er knyttet til syn på balansen mellom offentlig og privat virksomhet og økonomisk utjevning.

Den moralsk-religiøse dimensjonen lever også videre, men ikke så sterkt knyttet til skillet mellom legmannsbevegelse og embetsmannskirke - mer til spørsmålet om kristen tro og moral.

Begge disse dimensjonene representerer en videreutvikling av Rokkan og Valens tradisjonelle skillelinjer.

De nye

- I tillegg finner vi to dimensjoner som har sin opprinnelse i 1970-årene, men som likevel representerer noe nytt sammenlignet med den tradisjonelle forklaringsmodellen.

- Det gjelder dels en vekst-vern dimensjon knyttet til synet på økonomisk vekst og vern av natur og miljø, og dels en dimensjon knyttet til synet på innvandring, u-hjelp og lov og orden.

- Begge disse dimensjonene spiller en viktig rolle når man skal forklare oppslutningen om SV og FrP, og dermed også viktige endringer i det politiske landskapet, sier Aardal.