Det er en kald dag sent på høsten i 1931, og på gaten i Paris stopper en døv, gammel professor for å kjøpe aviser. Han er på jakt etter siste nytt fra Tyskland, hvor rettssaken som truer med å ødelegge livsverket hans allerede har pågått i en måned.

76 barn er døde på et sykehus i Lübeck. Opinionen kaller ham en barnemorder. Foreldrene til barna krever mange hundre tusen mark i erstatning, og de har deltatt på hvert eneste møte i retten til nå.

Denne novembermåneden måtte rettsmøtet avbrytes på grunn av den høylytte bestyrtelsen og tilropene foreldrene kom med da en advokat forsøkte å forsvare vaksinen barna hadde fått, og som tilsynelatende drepte dem.

Professoren som blar raskt gjennom avisene på leting etter nyheter om rettssaken er Albert Calmette, og han satte personlig C’en i vaksinenavnet BCG – Bacille Calmette Guérin.

Den hvite pesten

Tuberkulose er en flere tusen år gammel sykdom, men den blusset for alvor opp på 1800-tallet. Den kan angripe mange organer i kroppen, men det vanligste er at den slår seg på lungene.

Det var først i 1880 at tuberkelbasillen ble oppdaget, og lenge var den viktigste behandlingen opphold på sanatorier hvor pasientene satt og ”kuret” i frisk luft.

Der skulle man ta det med ro, puste dypt og rolig, og helst ikke prate for mye siden lungene skulle spares. Det var ikke uvanlig at tuberkuloserammede kunne ligge på slike sanatorier i årevis.

I Europa ble den kalt Den hvite pesten, i Norge gikk sykdommen under navnet tæring. Rundt 1900-tallet hadde Norge en av Europas høyeste forekomster av tuberkulose, og av en befolkning på to millioner døde rundt 7 000 mennesker av sykdommen hvert år.

Første forsøk på menneske

Vi går bakover til en sommerdag i 1921. Et tre dager gammelt barn ligger på Hôpital Charité i Paris, uvitende om at det skal være med å skrive medisinsk historie.

I 24 år har legene Albert Calmette og Camille Guérin arbeidet med å fremstille noe de håper kan være en vaksine mot tuberkulose:

En tuberkulosebakterie som ikke er virulent, og som fører til at kroppen utvikler en immunitet mot sykdommen når den blir injisert.

Det tre dager gamle barnet mistet moren sin til tuberkulosen dagen etter fødselen, og skulle oppdras av bestemoren som også hadde sykdommen. Og nå skal den nyfødte bli det første mennesket som får BCG-vaksinen.

Selv om eksperimentet går bra, er kritikerne mange. Leger både i USA og i Europa mener at BCG-vaksinen kan være farlig, og at den ikke er godt nok utprøvd.

Men Calmette og kollegaene hans er sikre i sin sak på at nettopp dette kan være våpenet mot den dødelige sykdommen som herjer verden. De gir vaksinen både til sine egne barnebarn og til andre. Innen 1928 har det blitt gitt mer enn 100.000 doser av vaksinen.

Deretter går alt fryktelig galt.

Barna begynner å dø

På et kontor ved universitetet i Rochester i USA sitter en utvandret bergenser og føler en stigende panikk. Konrad Birkhaug er bakteriolog, og har nettopp lansert en omfattende vaksinasjon med BCG i flere storbyer i delstaten New York.

Så kommer nyhetene fra Lübeck.

Halvparten av barna som ble født i den lille tyske byen mellom februar og april i 1930 fikk vaksinen: Tre doser i løpet av de ti første levedagene, som standarden var. Men legene merket raskt at noe var galt.

Den 17. april dør et av barna som var blitt vaksinert en måned tidligere. Tre dager senere skjer det enda et dødsfall.

Det er likevel ikke før den 26. april at legene reagerer, idét det tredje og det fjerde barnet dør med én dags mellomrom.

Professor Georg Deycke, som leder sykehuset i Lübeck, beordrer at all vaksineringen skal stoppes, og ødelegger restene av vaksinen for at det ikke skal skje flere dødsfall.

Til sammen dør 76 av de vaksinerte barna av tuberkulose denne våren.

Nyheten går over hele verden. Avisene skriker opp, sammen med de hundretusener som har latt barna sine få tuberkulosevaksine, og ikke minst delene av det vitenskapelige samfunnet som har vært skeptiske hele tiden.

Når rettssaken starter og to leger og en sykepleier står på tiltalebenken, oppfatter samtiden det slik at vaksinen på alle måter står der ved siden av dem.

Forvirring i retten

”I de siste atten månedene har jeg ofte ønsket at livet mitt skulle ta slutt”, forteller en gråtkvalt Georg Deycke i rettsalen den høsten. Som leder for sykehuset i Lübeck er han på tiltalebenken sammen med Ernst Alstaedt fra byens helsemyndigheter, samt sykepleiersken Anna Schütze.

Deycke mener at tilliten hans til BCG-vaksinen har vært en vitenskapelig feilslutning, og ber om at de andre tiltalte får få gå fri. Ifølge Deycke har vaksinen spontant gjenopprettet sin virulens, og er nå blitt farlig for mennesker igjen.

Alstaedt, den andre tiltalte, er derimot fremdeles sikker i sin sak på at vaksinen er ufarlig: Han vaksinerer til og med den nyfødte datteren sin med BCG mens rettsaken pågår.

Fra dødsfallene våren 1930 til rettssakens avslutning i februar 1932 har verdensopinionen forhåndsdømt BCG-vaksinen i den grad at den er blitt forbudt i flere land.

I USA er all tuberkulosevaksinering stoppet, mens stemningen i de skandinaviske landene går fra det lunkne til det avventende.

Selv ikke en selvsikker Albert Calmette, som avfeide alle anklager mot vaksinen på den internasjonale tuberkulosekonferansen i Oslo i august, kan legge saken død.

En fortrolig samtale

Bergenseren Konrad Birkhaug har vært en forkjemper for BCG-vaksinen i flere år, og har egenhendig tilbakevist flere kritikere som har forsøkt å bevise at den er farlig. Men både pasientene og kollegaene hans bidrar til en stemning av tvil og uro.

Med sitt vitenskapelige ry på spill, bestemmer han seg for å dra til Tyskland på egen hånd, for å undersøke hva som gikk galt.

Professor Bruno Lange er taus og innesluttet der han sitter ved restaurantbordet i Berlin, men han er Konrad Birkhaugs siste håp for å finne ut hva som har skjedd i Lübeck før det kommer opp i retten. Lange er med i granskingskommisjonen etter dødsfallene, og skal senere vitne om hva han har funnet.

I mellomtiden er Birkhaug utålmodig etter å få vite siste nytt. Han har også et sterkt ønske om å oppsøke Calmette, som han traff på tuberkulosekonferansen i Oslo noen uker tidligere.

Etter å ha blitt servert en større middag med mye tilhørende drikke, løsner Lange endelig opp. Birkhaug får høre det han har dratt hele den lange veien til Berlin for å høre. Han bestemmer seg for at det virkelig vil være verdt å oppsøke sin kollega i Paris på vei tilbake til USA for å overbringe nyheten.

Et uventet jobbtilbud

Birkhaug kan ikke være sikker, men han mener han hører et rørt snufs fra Albert Calmette, som står med ryggen til ham og ser ut vinduet i Pasteur-instituttet i Paris. ”Livsverket mitt er reddet”, sier han da han snur seg mot Birkhaug, som har videreformidlet informasjonen fra Lange.

Bruno Langes undersøkelser hadde nemlig vist at det fantes to stammer med tuberkulosebakterier i kroppene til de døde barna:

BCG-vaksinen og en normal, dødelig variant av sykdommen. Hvordan de hadde havnet der kunne Lange derimot ikke svare på.

Birkhaug får en omvisning på Pasteur-instituttet, og når han skal dra, blir han overrumplet av et jobbtilbud fra Calmette: Kunne han ikke tenke seg å fortsette tuberkuloseforskningen sin her i Paris?

Calmette er nemlig på jakt etter en dyktig lege med både engelskkunnskaper og skandinaviske forbindelser. Etter en kort betenkningstid takker Birkhaug ja.

Blandet bakterier på grunn av dårlige rutiner

De to fortsetter å følge rettsaken i Lübeck, for selv om de føler seg sikre på hva som har skjedd, er det både elementer av gammelt tysk-fransk fiendskap og medisinske kjepphester som spiller inn.

Ett år etter at Birkhaug først oppsøkte ham, går den gamle professor Calmette, døvhørt og svekket av den lange rettsaken og beskyldningene mot ham, ut i de kalde novembergatene for å kjøpe aviser på jakt etter nyheter fra rettslokalene i Lübeck.

Dette er historien som avdekkes:

På sensommeren i 1929 ankom en pakke sendt fra Pasteur-instituttet på døren til professor Georg Deycke på sykehuset i Lübeck. Den inneholdt en BCG-stamme som skulle brukes til å vaksinere spedbarn, og i noen uker var dette den eneste tuberkulosestammen på sykehuset.

I september dukket det derimot opp en annen, dødelig, tuberkuloseprøve fra Kiel. Sykepleiersken Anna Schütze hadde vært Deyckes assistent de siste sytten årene, og fikk i oppgave å dyrke frem BCG-vaksiner fra stammen sendt fra Pasteur-instituttet.

Det var da det gikk galt. BCG-bakteriene ble blandet med bakteriene fra Kiel på laboratoriet til Deycke, på grunn av dårlige rutiner. Noen måneder senere ble det første spedbarnet vaksinert med den dødelige blandingen.

Den største vaksinekatastrofen i historien var et faktum. Schütze ble frikjent, mens både Georg Deycke og Ernst Alstaedt fikk lange fengselsstraffer for skjødesløshet.

BCG-vaksinen ble på sin side frikjent, og er fremdeles i bruk over hele verden.

Lenke:

Se filmer og les mer: Konrad Birkhaug og BCG-vaksinen