Det er usikkert hvordan klimaendringer vil slå ut lokalt. Det er faglig usikkerhet som gjelder hvordan lokalsamfunnet vil bli rammet av klimaendringer, og en politisk usikkerhet som gjelder hvordan lokalsamfunnet vil bli “rammet” av nasjonale klimapolitiske tiltak.

I forkant

- Samlet gir det grunnlag for å hevde at lokal klimapolitikk derfor i praksis må være en føre var-orientert politikk, sier forsker Carlo Aall ved Vestlandsforskning.

Han gjorde opp status for lokal planlegging som virkemiddel i klimapolitikken, som deltaker på en konferanse om norsk klimaforskning i regi av forskningsprogrammet Norklima på Lillehammer torsdag denne uken.

- Føre var-prinsippets grunnleggende dimensjon er usikkerhet, og at usikkerheten skal komme miljøet til gode. Usikkerhet gjelder på flere områder: det gjelder både usikkerhet om årsak- og virkningsforhold, og usikkerhet omkring omfanget av negative miljøeffekter som følge av menneskelige inngrep.

- Det er ikke innlysende hvordan føre var-prinsippet skal anvendes i praksis. Én mulig tilnærming er å vise til føre var-prinsippet i en argumentasjon for kommunal planlegging som et sentralt virkemiddel i forhold til både utslippsreduksjoner og klimatilpasning.

Sårbare samfunn

I dette ligger nødvendigvis også at kommunen må gjøres i stand til å gjennomføre de samme planprosessene, noe som ikke minst dreier seg om å sette av tilstrekkelige administrative og økonomiske ressurser - i første omgang til det å gjøre lokale sårbarhetsvurderinger, i neste omgang til å forholde seg til slike vurderinger ved å gjennomføre ulike tilpasninger.

Forskerne skiller vi mellom tre kategorier av lokale sårbarhetsindikatorer: Naturlig fysisk og biologisk sårbarhet, samfunnsøkonomisk sårbarhet i forhold til klimapolitikk og klimaendringer, samt institusjonell sårbarhet.

- Det er summen av disse som skal si noe om lokalsamfunnets samlede sårbarhet, sier Carlo Aall.