To måneder lenger vekstsesong

Vekstsesongen kan øke med mellom en og to måneder over store deler av Norge. Dette skaper helt nye muligheter for norsk landbruk.

Publisert
Vekstsesongen i Norge kan bli 1–2 måneder lenger over store deler av Norge. I høyereliggende strøk kan den bli 3 måneder lenger. (Foto: Shutterstock)
Vekstsesongen i Norge kan bli 1–2 måneder lenger over store deler av Norge. I høyereliggende strøk kan den bli 3 måneder lenger. (Foto: Shutterstock)

Norsk klimaforskning

Regjeringen og Norges forskningsråd har gjennom det store klimaprogrammet NORKLIMA støttet flere forskergrupper som har brakt fram grunnleggende kunnskap om klimaet på Jorden. To store satsinger – RegClim (1997–2006) og NorClim (2007–2011) – har fått fram viktig ny kunnskap om vårt regionale klima i Norge og klimaet i Nord-Atlanteren.

Denne forskningen har vært en del av NorClim. Prosjektet har brakt fram flere svar om framtidens klima i Norge.

Norsk klimaforskning har utviklet seg kraftig de siste ti årene. Slik er det blitt mulig å få fram helt ny kunnskap.

Flere av resultatene fra NorClim gir nå viktige bidrag til FNs klimapanel (IPCC). Disse brukes i arbeidet med Klimapanelets 5. hovedrapport som skal komme i 2013.

NORKLIMA

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA) skal gi ny kunnskap om klimasystemet og klimaets utvikling, og hvilke effekter det har på naturen og samfunnet. Kunnskapen skal gi grunnlaget for samfunnets valg av tiltak for å møte endringene.

Store deler av landbruket i Norge kan mot midten av dette århundret få en vekstsesong som er en måned lenger enn i dag. Mot slutten av dette århundret kan vekstsesongen i store deler av Norge bli hele to måneder lenger enn i dag.

Vekstsesong er da definert som antall dager med gjennomsnittstemperatur over 5 ̊C.

I høyreliggende strøk kan vekstsesongen, mot slutten av århundret, bli hele tre måneder lenger enn i dag.

Varmere klima åpner flere interessante muligheter for norsk landbruk. Nye plantesorter som kan utnytte et varmere norsk klima bør utvikles. Varmekjære planter kan i framtiden trolig dyrkes lenger nord i landet enn i dag.

Kanskje blir det mulig å høste flere ganger hver sommer, som på sørligere breddegrader.

– Når klimaet høyst sannsynlig blir varmere i framtiden, bør norske bønder utnytte disse nye mulighetene, lyder rådet fra meteorolog Inger Hanssen-Bauer.

Hun har ledet viktige deler av et forskningsprosjekt som har brakt fram flere svar om framtidens klima i Norge. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Frost og mørke

– Men faren for frost er fortsatt en joker i norsk landbruk, minner klimaforskeren om.

I et varmere klima kan vekstsesongen begynne tidligere, fordi temperaturen jevnt over øker. Men frostfaren vil fortsatt være til stede om man sår eller planter for tidlig. Tidligere start på sesongen kan derfor øke risikoen for frostskader.

– Tenk bare på våren 2012! Mars var så varm i Sør-Norge at vi trodde sommeren var kommet. Så kom en kald april og minnet oss om at den varme årstiden nok likevel ikke var her ennå.

– Også om høsten vil plantene kunne vokse lenger. Men kommer vi langt nok ut på høsten, blir det svake lyset her i nord en begrensning. Uten lys slutter plantene å vokse, selv om klimaet er varmt, sier Hanssen-Bauer.

Skogbruket

Inger Hanssen-Bauer har ledet viktige deler av forskningen om framtidens klima i Norge. (Foto: Bård Gudim / Meteorologisk institutt)
Inger Hanssen-Bauer har ledet viktige deler av forskningen om framtidens klima i Norge. (Foto: Bård Gudim / Meteorologisk institutt)

Skogbruket vil også få merke et varmere klima. Tilveksten i skogen vil øke. Tregrensa vil krype enda lenger oppover. Gjengroingen av kulturlandskapene våre kan skyte fart.

Med mer skog kan trærne våre i framtiden binde enda mer CO2. Norsk, svensk og finsk skog kan bli et enda større lager for globale utslipp av karbondioksid.

Produksjonen av treverk og biobrensel kan også øke enda mer.

Gran er i dag det vanligste treslaget i Norge. Spesielt på Østlandet og Sørlandet kan varmere klima skape nye muligheter for edlere løvtrær som eik, bøk og ask. Her kan skogbrukerne tenke nytt.

Mer flått

Varmere klima får også andre og mindre hyggelige konsekvenser i skogen.

Flåtten har de siste årene spredd seg til nye områder langs kysten i Norge, og med varmere klima kan den bli vanlig over større deler av landet.

Også andre skadeorganismer kan øke sin utbredelse i et varmere og fuktigere klima. For eksempel er flere nye skadesopper registrert de siste årene.