Hvis man sammenligner dagens isbreer med bilder fra begynnelsen av 1900-tallet, er det tydelig at breene har trukket seg dramatisk tilbake.

- Det dramatiske er ikke at breene har trukket seg tilbake, men at de lå så langt framme rundt 1920, sier Jon Landvik.

Landvik er professor i geologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Store breer under “den lille istid”

Under “den lille istid”, i perioden ca 1400-1900 e.Kr, var Europas breer på sitt største siden siste egentlige istid. “Den lille istid” brukes som betegnelse på en kuldeperiode som varte fra senmiddelalderen fram til inngangen av 1900-tallet. Den var ingen istid i egentlig forstand, men snarere en liten bølgedal i en ellers varm klimatisk periode.

Sammen med Jan Mangerud, professor i geologi ved Universitetet i Bergen, har Landvik undersøkt breenes utbredelse på Svalbards vestkyst. Gjennom analyser av strandlinjer og morenerygger har de kartlagt breenes utbredelse fra siste istid og fram til i dag.

Funnene deres viser blant annet at Scottbreen ved Bellsund lå lenger framme omkring år 1900 enn den gjorde under siste tusenåret av forrige istid., som sluttet for 11.500 år siden.

- Vi ser det samme for flere breer på vestkysten av Svalbard, forteller Landvik.

Fortiden er nøkkelen til framtiden

- Kunnskap om de naturlige endringene i fortidens klima, kan hjelpe oss med å tolke dagens situasjon. Fortiden er vår nøkkel til framtiden, sier Landvik.

Landvik deltar for tiden i forskningsprosjektet SciencePub, i regi av Det Internasjonale Polaråret. Formålet med den geofaglige delen av prosjektet er å kartlegge de naturlige klimaendringene i arktiske strøk gjennom de siste 130 000 årene.

Den arkeologiske delen av prosjektet undersøker hvordan menneskene som bodde i Nord-Norge og Nordvest-Russland tilpasset seg disse endringene.

Mennesket tilpasser seg klimaet

Mennesket har alltid tilpasset seg endringer i klimaet. Slik vil det også bli i framtiden. Naturlige endringer i klimaet skjer kontinuerlig, men det betyr ikke nødvendigvis at dagens endringer bare er naturlige.

- Mennesket er i stand til å påvirke klimaet. Dette synes uomtvistelig, påpeker Landvik.

Likevel er kunnskap om fortidens klimaendringer nødvendig for å kunne forstå dagens situasjon.

- Hvis deler av dagens oppvarming er naturlig, så behøver ikke det menneskeskapte bidraget være så dramatisk som vi hittil har trodd. Men hvis vi derimot er på en naturlig vei mot et kaldere klima, så er den menneskeskapte oppvarmingen vi ser i dag mye mer dramatisk enn det politikere og FNs klimapanel har antatt, forklarer Landvik.

Referanser:

Artikkelen “Breer i utakt” av Jan Mangerud og Jon Y. Landvik i det geologiske tidsskriftet GEO okotober 2007.

Den vitenskapelige versjonen av artikkelen finnes i: Mangerud, J. and Landvik, J.Y., 2007: Younger Dryas cirque glaciers in western Spitsbergen: smaller than during the Little Ice Age. Boreas 36, 278-285.