Klimateknologi kan bli vekstnæring

Global oppvarming er ikke bare en trussel, men også en mulighet for Norge til å bli en ledende aktør i en global vekstnæring. - Klimateknologi kan bli en lukrativ eksportartikkel, fastslår BI-forskerne Guri Hjeltnes og Per Espen Stoknes.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

På 1970-tallet hadde Norge fremsynte politikere som lyktes med å legge rammevilkår for oljenæringen på en slik måte at det kom hele samfunnet til gode.

Norge har hatt lavere nivåer av korrupsjon, maktkamper og mindre innenlands konjunktursvinginger enn det som har preget mange andre oljerike nasjoner.

I forrige århundre var utfordringen å bygge ut energitilgang raskt nok og sikkert nok. I dette århundret kommer de pågående klimaendringene til å utgjøre en hovedutfordring.

Utsiktene til mer global oppvarming kan true med å svekke stabiliteten i samfunn som bruker den fossile energien som forårsaker klimaskiftene.

"Norge kan bli ledende på klimateknolologi som kan redusere utslipp av klimagasser"
"Norge kan bli ledende på klimateknolologi som kan redusere utslipp av klimagasser"

Invester i fremtiden

Istedenfor å kun anse klimaendringer som trussel, kan det være konstruktivt å tenke langsiktige muligheter.

Det skriver professor Guri Hjeltnes og førstelektor Per Espen Stoknes i rapporten Fremtidsbilder 2030, utgitt av Handelshøyskolen BI.

- Satsing på klimateknologi er en investering i en ny fremtidig, sterkt voksende næring, og ikke en utgift. Norge har i dag muligheten til å være tidlig ute gjennom å satse på omfattende CO2-deponering, fra både gass- og kullkraftverk, fremholder forskerne.

Norge har også et godt utgangspunkt gjennom beslutningen om å iverksette CO2-renseanlegg langs kysten, det første senest i 2014.

Dette kan vise seg å være begynnelsen på en omfattende lagring av CO2 i nedstengte oljefelt og undersjøiske geologiske formasjoner, som på sikt også kan omfatte utslipp fra europeiske kullkraftverk.

I tillegg til å selge gass, kan CO2 gå motsatt vei fra mange ulike punktutslipp rundt Nordsjøen langs eksisterende rørgater til varig deponering.

Teknologisk og økonomisk mulig

Ifølge BI-forskerne er det både teknologisk og økonomisk mulig å satse på omfattende deponering av CO2 fra gass- og kullkraftverk så snart det sikres forutsigbare rammevilkår for verdsetting av CO2 over et visst lønnsomhetsnivå.

Ingen kommersielle energiselskaper kan forventes å investere og drifte omfattende CO2-deponering før gunstige rammevilkår er besluttet iverksatt.

Så snart de første systemene er satt i drift, vil antagelig både investeringskostnader og driftskostnader kunne falle vesentlig over tid frem mot 2030, så fremt velfungerende markeder legges til grunn for omsetningen av CO2-utslippskvoter.

"Guri Hjeltnes er professor ved Handelshøyskolen BI"
"Guri Hjeltnes er professor ved Handelshøyskolen BI"

Tre norske fortrinn

Norge har ifølge Hjeltnes og Stoknes en unik mulighet til å komme i forkant av omstillingen av verdens energisektor de kommende tiårene.

BI-forskerne trekker frem tre fortrinn Norge har som skulle gi oss muligheter til å bli en ledende aktør i en stor global klimateknologinæring:

1. Store energireserver

2. Dokumenterte lag i berggrunnen for permanent lagring av store mengder CO2

3. Humankapital med bred kompetanse på å håndtere gass både onshore og offshore.

Fremsynte politikere etterlyses

- Hovedutfordringen ligger i om det er politisk gjennomførbart å satse på å utvikle teknologi for deponering av CO2, sier Hjeltnes og Stoknes.

Ansvaret for å iverksette deponering ligger på et nasjonalt og internasjonalt politisk nivå. Trolig vil det være uunngåelig at enkelte land må ta de første steg, og dermed risikere at det eksisterer ulike rammevilkår i perioder.

Referanse:

Sju forskere ved Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra NHO utviklet Fremtidsbilder 2030 for Norge i en global verden.

Denne artikkelen baserer seg på en artikkel om Nye muligheter i en global verden, skrevet av professor Guri Hjeltnes og førstelektor Per Espen Stoknes.

BI-rapporten Fremtidsbilder 2030 gir deg et innblikk i hvordan Norges situasjon kan se ut på fire ulike områder i en globalisert verden anno 2030. Disse fremtidsbildene er ikke spådommer om hvordan det kommer til å gå.

Powered by Labrador CMS