Samarbeid med høy puls

Lange dager foran dataskjermen kan gi helseplager. Slike plager var var årsaken til at en avdeling i Statoil tok kontakt med Universitetet i Stavanger for et tett samarbeid om trening, motivasjon og kosthold.

Publisert

For to år siden avdekket den årlige arbeidsmiljøundersøkelsen i Statoil flere arbeidsrelaterte helseplager knyttet til nakke og skuldre i avdelingen for Naturdata, kart og geoteknikk (NKG).

Avdelingen scoret høyt på trivsel og ledelse, men mye stillesittende arbeid ved datamaskinen hadde ført til vonde nakker og skuldre hos de ansatte.

Dette var foranledningen til Puls, et samarbeidsprosjekt mellom NKG-avdelingen og Universitetet i Stavanger (UiS).

Mer fokus på trening

- Jeg hadde hørt et foredrag om trening av prodekan Leif Inge Tjelta ved UiS. Det satte oss på tanken at mer fokus på trening kanskje kunne redusere helseplagene som mange med mye skjermarbeid ofte pådrar seg, sier Tor-Inge Tjelta i NKG, Statoil.

I samarbeid med ledelsen i avdelingen ble det satt i gang et pilotprosjekt, og det var da naturlig å ta kontakt med universitetet, som har fagkompetanse på området.

Prodekan Leif Inge Tjelta ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk tente på ideen, og sammen har de to navnebrødrene ledet prosjektet videre. Målet har vært å få økt bevissthet omkring fysisk aktivitet, ernæring og helse.

Pulsklokke som motivasjon

Puls-prosjektet startet med en kartlegging av deltakernes fysiske form. I UiS sitt fysiologiske laboratorium fikk 40 Statoil-ansatte testet sitt maksimale oksygenopptak, det vil si kondisjonen.

Deretter fikk hver enkelt tildelt en pulsklokke mot å forplikte seg til å trene tre ganger i uken. Den enkelte har selv registrert omfanget av sin egen trening.

- Det hele dreier seg om å bli mer bevisst på egen aktivitet. En pulsklokke kan hjelpe til med å trene mer riktig i forhold til mål og forventning, sier Tor-Inge Tjelta.

Slike mål kan være å oppnå optimal fettforbrenning eller få best mulig kondisjon. De ansatte i Statoil er også blitt fulgt opp med foredrag om helse, mosjon og ernæring. Ulike fysiske arrangement, som for eksempel stavgang med idrettskjendisen Ingrid Kristiansen, har vært en viktig del av helseprogrammet.

God oppslutning

Et år etter Puls-start er det tid for evaluering. De ansatte skal nå gjennom nye tester ved UiS.

- Puls har vært et spennende prosjekt så langt. De fleste aktivitetene har hatt god oppslutning og vi har lært mye om motivasjon, sier Tor-Inge Tjelta i Statoil.

Noen av deltakerne har imidlertid falt ut av prosjektet underveis. Det skulle vise seg at de som i utgangspunktet var i god form også var lettest å motivere til å fortsette.

Tor-Inge Tjelta mener at næringslivet er tjent med å legge til rette for fysisk aktivitet og helseinformasjon på jobb, blant annet gjennom bedriftsidrett. Samarbeidet med UiS tror han har vært lærerikt for begge parter.

- Universitetet sitter med den beste kunnskapen, og vi kan tilføre forskningsmiljøet relevante problemstillinger, påpeker Tjelta.

Flere prosjekter

Samarbeidet med NKG-avdelingen i Statoil er bare ett av flere samarbeidsprosjekter mellom UiS og arbeidslivet.

Tidligere er det gjort flere ulike undersøkelser om fysisk aktivitet og helse, både i private bedrifter og offentlige etater. Resultatet er entydig. Det skal relativt liten innsats til for å oppnå en helsegevinst.

Å øke energiomsetningen på mellom 700 og 2000 kilokalorier per uke, kan være nok til å forebygge alvorlige sykdommer.

Tusen kilokalorier tilsvarer tre ukentlige spaserturer i en fart på 5,5 kilometer per time eller fire ukentlige sykkelturer på 30 minutter i en fart på 20 kilometer per time.

Prodekan Leif Inge Tjelta ved UiS, som også trener det norske toppfriidrettsmiljøet, synes det er positivt at flere bedrifter er blitt mer bevisst på at mosjon og helse har en positiv effekt.

Samarbeidet med Statoil går nå over i en ny fase med tettere oppfølging av enkeltpersoner. Målet med Puls 2 er å få flest mulig i aktivitet, spesielt de som har jobb-relaterte helseplager.

- Det er viktig å ta tak i slike plager tidlig, før de får satt seg. Vedlikehold er minst like viktig for mennesker som det er for maskiner, avslutter sivilingeniør Tor-Inge Tjelta i Statoil.