Sykefraværet øker etter kreft

Personer som overlever en kreftsykdom tar oftere ut sykemelding enn sine kolleger som ikke har hatt kreft, noe som kan tyde på at de strever på jobben til tross for at de er arbeidsføre.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Sykefraværet fem år etter at de fikk kreft er imidlertid mer avhengig av sosiale faktorer enn av sykdommen.

Dette viser en studie gjort av professorstipendiat Steffen Torp ved Høgskolen i Vestfold, sammen med forskere fra FAFO, Montebellosenteret og Universitetet i Oslo.

Studien hadde to formål: å undersøke fraværsprosenten hvert år de første fem årene etter kreftdiagnosen, og å undersøke hvilke sosiodemografiske og kliniske faktorer som kan si noe om hvem som blir sykemeldt det femte året etter diagnosen.

Jobben er viktig

Det er opplest og vedtatt at det å være i jobb er viktig for både selvrespekt, identitet og levestandard.

For samfunnet er det viktig å holde folk i arbeid, både av økonomiske grunner og for å forhindre sosial ulikhet. Derfor er det viktig å hjelpe personer som overlever kreft tilbake i arbeid.

- Hele 40 prosent av dem som får kreft er personer i arbeidsfør alder, forklarer Torp.

- Vår tidligere forskning viser at omtrent 60 prosent av de som får en kreftdiagnose i Norge er i live etter fem år. Vi vet også at de aller fleste som var i arbeid før diagnosen vender tilbake til arbeidslivet.

- Likevel er det en del som opplever redusert arbeidsevne på grunn av kreften.

I den nye studien, som er den første i sitt slag i Norge, analyserte Torp og kolleger data fra Kreftregisteret og Statistisk Sentralbyrå for en gruppe på 2008 voksne som hadde fått påvist kreft, og en kontrollgruppe på 3240 tilsvarende «friske» personer.

Fraværet øker etter kreftsykdom

Torp og hans kolleger fulgte altså sykefraværsmønsteret til tidligere kreftsyke i hele fem år etter at de fikk diagnosen.

- Vi fant at omtrent 75 prosent av de tidligere kreftpasientene ble sykmeldt i løpet av de første 12 månedene etter diagnosen, forklarer Torp videre.

- Etter dette stabiliserte sykefraværet seg for både menn og kvinner på et høyere nivå enn de hadde året før de fikk kreft.

Hvert år ble omtrent 23 prosent av mennene og 31 prosent av kvinnene sykemeldt mer enn 16 dager, noe som er høyere enn tilsvarende tall for friske menn (18 prosent) og kvinner (27 prosent) på samme alder og med samme nivå på utdanning.

Sosiodemografiske forhold viktigst

Forskerne var også interessert i hvilke faktorer som kunne forutsi sykefravær det femte året, inkludert sosiodemografiske faktorer som utdanning, familiestatus, inntekt og yrke, og kliniske faktorer som krefttype og spredning.

- Interessant nok var sosiodemografiske faktorer av større betydning for sykefraværet enn hvilken type kreft de hadde hatt eller om de hadde hatt spredning eller ei.

- Det vi fant er at single med barn, lav utdanning, arbeid i helse- og omsorgssektoren, og personer som hadde vært sykmeldt året før de fikk diagnosen var oftest sykemeldt det femte året etter kreftdiagnosen.

Torp konkluderer med at tidligere kreftpasienter som er i arbeid strever noe med nedsatt arbeidsevne fem år etter diagnosen.

- Det betyr at det er behov for at denne gruppen arbeidstakere følges opp på arbeidsplassen, understreker Torp til slutt. 

- Ledere, HMS-tjeneste, bedriftshelsetjeneste og NAV bør være foreberedt på at enkelte utsatte grupper arbeidstakere trenger ekstra hjelp.

Referanse:

Torp, Nielsen, Gudbergsson, Fosså & Dahl: Sick leave patterns among 5 year cancer survivors: A registry-based retrospective cohort studyJournal of Cancer Survivorship June 2012, doi: 10.1007/s11764-012-0228-8.