Omslagsillustrasjon, tittel, baksidetekst, logo, seriebetegnelser og forfatteromtaler er blant de faktorene som er med på å bestemme om du griper en bok eller ikke.

Det samme gjør presentasjonstekster på forlagenes nettsider, tekster på forfatternes hjemmesider og YouTube-innslag.

- Ikke minst de siste er steder som kan fange gutters oppmerksomhet, sier dosent Kåre Kverndokken ved Høgskolen i Vestfold.

Kverndokken har undersøkt 263 skjønnlitterære bøker for barn og ungdom, det vil si det som ble utgitt av den slags i 2011 og synes at det er for lite som appellerer til gutter.

- Det første som slår meg er at 159 av bøkene har kvinnelig forfatter, mens bare 104 er skrevet av menn. Dette kan kanskje i utgangspunktet være med på å gjøre det vanskeligere for gutter enn for jenter å finne noe de oppfatter som interessant, sier han.

Mye rosa og lilla

Bøker for unge lesere en generasjon tilbake hadde ofte kjønnsspesifikke logoer og seriebetegnelser, som GGG og GGP-bøkene (Gyldendals Gode Gutte- og Pikebøker).

Etter hvert, på 1970- og 1980-tallet, ble flere av disse titlene gjort kjønnsnøytrale – de ble til GG-bøker. I dag ser vi likevel tydelige kjønnsstereotypiske signaler på bokomslagene – gjennom blant annet fargebruk og designelementer.  

- Markedet flommer i dag over av hele omslag i rosa- og lillatoner med appell til jentene. GGP er en helt unødvendig logo – omslagene i lilla og rosa er signal godt nok om hvem denne boka er for – selv om det nok ikke er så enkelt at rosa rygger er for jenter og blå for gutter, fortsetter Kverndokken.

- Selv om enkelte anmeldere nok forsøker å vise at disse bøkene også kan være av interesse for gutter, bidrar rosa omslag med leppestiftavtrykk, hjerter og sminkesaker til å diskvalifisere dem som litteratur for gutter.

- Hvilken gutt vil bli sett offentlig med en rosa bok, spør Kverndokken retorisk

- Samtidig blir mengden av disse rosa omslagene problematisk fordi de få bøkene for gutter lett drukner i en flom av glansede rosa omslag og jentesymboler.

Han mener det også er verdt å merke seg at seriene som kunne være av interesse for gutter, som Blade, Perry Jackson eller Alex Rider, ikke omtales som guttebøker, men som thrillere, fantasy og eventyrlig agenthistorie – bøker som egner seg for ungdom!

- Og slik skal det selvsagt være: Jenter leser også gjerne disse bøkene.

Tittelen kan si mye

Kverndokken har også undersøkt i hvilken grad tittelen på bøkene har en eller annen referanse til gutteidentiteter eller gutteting.

Blant bøker for småskolealderen er kjønnsfordelingen ganske jevn, men tilbudet til gutter blir smalere når man nærmer seg ungdomsskolealder – en alder der mange gutter slutter å lese, i alle fall skjønnlitteratur, og kanskje hadde trengt gode bøker med fristende, appellerende omslag

- «Guttetitlene» jeg har funnet er gjerne problematiserende, aksjonsfylte, av typen Kaspar, Atom-Ragnar og pyromanen, Odd og frostkjempene, Guggen og mysteriet med den avskyelige varuglen eller Teo i Trøbbel, forklarer Kverndokken videre.

- En sjanger med gutteappell er sportsbøkene, bøker som ikke er å finne klassifisert blant de skjønnlitterære bøkene som inngikk undersøkelsen.

- Dette året kom Jeg er Zlatan, som solgte eventyrlig og fikk priser. I tillegg kom det dette året bøker om Ole Gunnar Solskjær og Petter Northug jr. Disse bøkene har mange guttelesere.

Men helhetsinntrykket Kverndokken sitter igjen med er at det er få titler med guttenavn og noe som gjenspeiler gutters interesser og livsførsel.

Baksideteksten – den viktige kommunikasjonen

Det er få av baksidetekstene i 2011-utgivelsene som henvender seg til gutter. Ett eksempel er boka om Odd og frostkjempene, der det på baksiden heter at «Det må en helt unik gutt til for å overvinne de farligste av alle frostkjempene og redde gudene.»

Henvisninger til dataspill fenger gutter, viser Kverndokkens undersøkelse.

Det samme gjør bøker med mye ytre handling, fantasy og bøker med til dels voldelige, krigerske innslag, som «Kimura trener for å bli en ekte samurai som kan kjempe med alle våpen…» eller «Artemis Fowls liv som kriminell har omsider tatt innersvingen på ham.»

Fantasy-sjangeren er godt representert, en sjanger som tradisjonelt har hatt appell til gutter. Vi ser imidlertid at også her kommer det stadig flere titler med appell også til jenter, som Twilight-serien eller Alanya-bøkene.

- Da jeg gikk gjennom ulike baksidetekster med et utvalg gutter, var det denne som traff best:

«16 år gamle Robert er livredd. Han ligger på operasjonsbordet, våknet fra en narkose som skulle vart mye lenger. Legene har funnet noe. Inni ham. Noe som ikke hører hjemme i et menneske. Ved siden av legene står en fremmed mann. Han har pistol. Robert vet han må komme seg vekk. Men hvordan? Og hvor skal han dra? Og viktigst av alt: Hva var det de fant?» (Brooks: Tingen)

- Korte setninger, et inntrykk av tempo, dette fenger gutter.

Og som kontrast en baksidetekst på en rosalilla bok, ornamentert med blomsterranker:

«Romanen utforsker bunnløs sorg, sinne og håp og viser oss hvordan ukonvensjonell kjærlighet virkelig ser ut når støvet har lagt seg og musikken har stilnet.» (Forman: Da jeg lot deg gå)

- Språket er akademisk og distanserer seg klart fra det vi oppfatter som et språk og et innhold med appell til gutter. Litt underlig, siden temaet er ganske allment. Og det er en gutt som er fortelleren, forteller forskeren.

Fange den språklige sfæren

Det er viktig at baksideteksten, som er en del av det Kverndokken kaller bokas gripefaktor, er utformet slik at det treffer målgruppen. Minst like viktig er det at den fanger den språklige sfæren i en bok.

Arne Garvangs bok Djevel i forkledning. Muffe 4 bruker et sitat fra boka, og dette fungerer strålende.

«Jeg hadde akkurat nådd bort til dem og hadde ennå ikke rukket å ta inn hvem som sto der, da ei jente som hang over pc-en, plutselig retta seg opp, så rett på meg et par sekunder, smilte strålende og sa: - Åh, du var søt! Jeg er ikke vant til sånt, jeg. Eller for å være mer presis, så trur jeg ingen noensinne har kommi med en kommentar til utseendet mitt som har gått i en sånn retning. Jeg mener, når du bare er vant til å høre at håret ditt ser ut som en tangklase., og at det hadde vært en klar forbedring hvis du hadde tatt hettegenseren bak fram og sånn, så blir du jo litt satt ut når ei pen jente står og smiler og sier at du holder i lange baner, liksom, ikke sant.»

Noe lignende finner vi på baksiden av de populære Pinglebøkene: «Av og til bare stinker det av å være liten. Og ingen vet det bedre enn Greg Heffley».

Når spenningsbøker i tillegg har en baksidetekst som avspeiler en noe røff språkbruk, erfarte Kverndokken en interesse. Det beste eksemplet kom med framvisning av John Marsdens bok Bortenfor daggry.

Her er baksideteksten hentet fra et debattinnlegg på internett, i et talespråk langt fra forlagsformulerte baksidetekster.

De andre guttebøkene

Kverndokken mener at det faktisk finnes et utvalg bøker for gutteungdommer der temaet er mer personorientert, der det handler mer om å ”finne seg sjæl” og relasjoner til andre.

Han peker spesielt på Tor Fretheim og Tormod Haugen som gode norske eksponenter for denne litteraturen.

- Her finner vi et langt mer fasettert guttebilde enn det vi har presentert hittil. Det er ikke for ingenting at debutromanen til Fretheim het Markus kjenner ikke Supermann.

- Vi må ikke miste troen på at gutter kan ha behov også for slike bøker. Vi må nyansere det tilbudet vi gir gutter, ikke bare ensidig holde fram thrilleren, krimboka, spenningsboka, sportsboka – det finnes gutter der ute som ikke har oppdaget de bøkene jeg etterlyser, og kan ha behov for og interesse av dem.

- En god formidler må ta et spesielt ansvar for å finne fram til gode bøker for gutter i en vrimmel av jentebøker – og se etter bøkers gode gripefaktor, sier Kverndokken.

Referanse:

Kverndokken: «Bokas gripefaktor», i Kverndokken (red): Gutter og lesing, Fagbokforlaget 2013.