823 friske kvinner i Groruddalen deltok i en undersøkelse i uke 28 av svangerskapet. 643 av dem deltok også tre måneder etter fødsel. Svarene gjør det mulig for forskere å beregne risikoen for å bli deprimert, slik at helsepersonell kan være mer oppmerksom på å følge opp utvalgte gravide kvinner.
– 16 prosent av gravide kvinner fra etniske minoriteter rapporterer om depressive symptomer, sier Nilam Shakeel, doktorgradsstipendiat i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
Svarene viser at dårlig integrering, lav utdannelse og dårlig økonomi er stressfaktorer som påvirker kvinnene.
Undersøkelsen er gjennomført ved at jordmødre fyller ut et skjema i samtale med gravide kvinner som kommer til helsestasjonen. Jordmødre er trent i å vurdere på hvor deprimert kvinnen er og videresender de mest alvorlige tilfellene. Skjemaet er oversatt til åtte språk og tolk brukes ved behov.
Tilknytningen mellom mor og barn kan bli forstyrret
– Depresjon under og etter svangerskapet er ikke en separat sykdom med sine mystiske symptomer og sine egne årsaksforklaringer. Det er en vanlig depresjon, men den kan også påvirke det nyfødte barnet som er emosjonelt og fysisk avhengig av moren, partner og eventuelt andre barn hvis hun har det, sier Shakeel.
Friske mødre lager forskjellige ansiktsuttrykk og småprater når de steller eller koser med barna. Moren reagerer på barnets signaler slik at barnet gråter mindre, lærer om sine egne grenser og blir vant til å få respons hvis det virkelig trenger noe.
En deprimert mor vil være mer stresset eller likegyldig overfor sine omgivelser. Hun vil ha mindre mimikk i ansiktet og lite oppmerksom på signalene barnet gir. Barnet vil føle stresset moren har på kroppen og svare med å bli urolig, søvnløs, irritabel og gråte mer. Depresjon kan dermed forstyrre tilknytningsprosessen mellom mor og barn.
Samtaler hjelper
Shakeel mener kvinner med depressive symptomer bør få oppfølging.
– Studier viser at støttesamtaler har en gunstig effekt. Det å innta en posisjon som god lytter overfor kvinnen hjelper mye. Helsesøstre, jordmødre og fastleger er i en unik posisjon til å starte med støttesamtaler og lage et nettverk for kvinnen hvor familie og partner også er involvert.
– Det er viktig å se på om kvinnen trenger avlastning og da spesielt om natten slik at hun får dekket sitt søvnbehov. Helsepersonell er ofte gode på å gi støttesamtaler, men helsestasjoner har gjerne få ressurser til å gi avlastning, forklarer Shakeel.
Forventninger som ikke innfris
Nilam Shakeel. (Foto: UiO)
– Ulike kulturer har forskjellige tradisjoner rundt fødsel, det kan påvirke både forventninger hos den gravide kvinnen og hvordan hun opplever støtten i nettverket sitt, sier Shakeel.
Hun oppfordrer fastlegen til å snakke med kvinnen for å kartlegge hvilke behov hun har og tilpasse et individuelt opplegg. Det kan være store forskjeller i behov også innenfor en etnisk minoritet.
– Noen ganger kan det hjelpe bare å forklare at det er vanlig å føle seg sliten og trist. Forventninger om morslykke kan gjøre den deprimerte enda verre når lykken er fraværende, sier Shakeel.
– Selv om støttesamtaler kan gi god effekt for mange, er det samtidig viktig å jobbe videre med integrering og gi tilbud om avlasting for kvinner som trenger det. Samfunnet vil tjene mye på at mor ikke blir så stresset at hun blir deprimert, sier hun.
Annonse
Internasjonalt problem
Spørreskjemaet Shakeel har benyttet kan ikke brukes til å stille diagnose, men det følger en internasjonal standard som gjør det mulig å sammenligne forskningsresultater med andre land.
Tilsvarende undersøkelser fra Canada, Storbritannia og Australia viser også at etniske minoriteter er mer deprimerte i og etter svangerskapet, noe som gir grunn til at helsepersonell bør være obs på disse kvinnene.
