Kari Anne Rand er professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk ved Universitetet i Oslo. Hun har i mer enn 20 år forsket på innholdet i engelske middelaldermanuskripter, eller håndskrifter som er det korrekte begrepet på denne typen originale tekstsamlinger.

Håndskriftene hun arbeider med kjennetegnes blant annet av at de er skrevet på middelengelsk. Middelengelsk er et dialektbasert skriftspråk som gradvis ble tatt i bruk i England etter normannernes invasjon på 1100-tallet.

Etter 1500 ble det gradvis erstattet av et nytt, standardisert skriftspråk, som følge av språkendringer og utviklingen av boktrykkerkunsten.

Tre store samlinger

De tre største konsentrasjonene av engelske håndskrifter befinner seg henholdsvis ved universitetene i Oxford og Cambridge og i The British Library i London.

Organiseringen av materialet varierer. Mens hovedtyngden av håndskriftene i Oxford befinner seg på ett sted, i universitetsbiblioteket The Bodleian Library, har Cambridge også store og svært verdifulle samlinger i en del av collegene.

Selv har Kari Anne Rand forsket på tekster fra de ulike håndskriftsamlingene siden midten av 80-tallet. Siden har det blitt flere bokutgivelser om emnet. Nylig ga hun ut sin andre bok i serien The Index of Middle English Prose, nærmere bestemt bindet om Manuscripts in the Library of Pembroke College, Cambridge and the Fitzwilliam Museum.

Etter innføringen av resultatbasert omfordeling vil utgivelsen ikke bare gi Rand og instituttet hennes en flott fjær i hatten, men også full økonomisk uttelling.

Nytt prestisjefylt oppdrag

At Rand nå også har fått i oppdrag å utarbeide en tilsvarende oversikt over Corpus Christi Colleges materiale, må betraktes som en liten akademisk sensasjon.

- Håndskriftene ved Corpus Christi i Cambridge betraktes som den kanskje viktigste av alle collegesamlingene. At jeg som nordmann blir spurt om noe slikt er svært positivt og jeg er utrolig glad for tilliten, sier hun.

Kari Anne Rand forteller at samlingene vitner om at den middelengelske perioden var en tid da boklig kunnskap spredte seg utover de lærde miljøene og videre til den nye middelklassen, særlig i byene.

Fokus på prosatekstene

En del tekster bærer også preg av å være rettet mot kvinner.

Opp gjennom historien har både forskere og samlere vært mest opptatt av håndskriftenes lyriske tekster. Både fordi lyrikken er blitt ansett for å være mest høyverdig, men også fordi disse tekstene oftest er de mest forseggjorte og påkostede, særlig når det gjelder bokmalerier og annen utsmykning. Oppgaven for Rands prosjekt er derfor å vie prosatekstene større oppmerksomhet.

- Det finnes utrolig mye uutforsket materiale blant prosatekstene, blant annet mye medisinske nedtegnelser. For eksempel finnes det oppskrifter på legemidler for alt fra pest til fregner, forteller hun.

Langt mellom skattene

- Opplever du arbeidet ditt som en skattejakt?

- Nei, jeg gjør ikke det. Man skal også huske på at selv om innholdet i samlingene er dårlig beskrevet, har de jo ikke vært stengt for forskere opp gjennom tidene. Det jeg driver med er først og fremst grunnforskning. Min oppgave er å skape oversikt og å finne sammenhenger til hjelp for andre forskere.

- Som person har jeg nok også en tendens til å ville dra det jeg driver med ned på jorden - selv om jeg i visse tilfeller kanskje har kunnet påberope meg å ha funnet en og annen skatt, legger hun til.