Annonse

Pesto til folket

De fleste har kjøpt en liter melk på Prix, Mega eller Obs!. Men de færreste vet at disse butikkene har en 150 år lang forhistorie.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er slutt på tiden da samvirkelagene solgte “kaffe” og “sukker” i enkle, hvite pakninger med blå skrift. Det er imidlertid ikke slutt på selve samvirkelagene.

Gjennom kjedene S-marked, Prix, Mega og Obs! kontrollerer Forbrukersamvirket i dag 25 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Nå har også organisasjonen fått sitt eget historiske forskningsprosjekt.

- Kooperasjonens historie er interessant fordi den kaster lys over utviklingen av det moderne forbrukersamfunnet i Norge, sier professor i historie ved Universitetet i Oslo, Even Lange.

Fra fiskere til forbrukere

Lange leder et omfattende forskningsprosjekt om kooperasjonen og endringene i norsk forbrukerkultur, et prosjekt som også inngår i programmet “Forum for samtidshistorie” ved Universitetet i Oslo. I følge Lange er Forbrukersamvirket et godt utgangspunkt for å forstå framveksten av dagens forbrukerkultur.

- Tidligere definerte vi vår egen identitet ut fra rollen vi hadde i produksjonsprosessen - om vi var fiskere, industriarbeidere, kapitaleiere, eller lignende. Nå definerer vi oss i økende grad fra vår rolle som forbrukere, sier han.

- Kooperasjonen har vært en viktig faktor i denne utviklingen. Det var først på siste halvdel av 1800-tallet - da de første forbrukersamvirkene ble etablert - at forbruk i moderne forstand begynte å angå de store befolkningsgruppene. Det betydde samtidig at langt flere mennesker enn tidligere kunne definere seg selv som forbrukere, sier Lange.

- Hva er den største forskjellen mellom Forbrukersamvirket i dag og for 100 år siden?

- Tidligere hadde man en langt sterkere medlemsidentitet. Ettersom bare medlemmer kunne handle i kooperasjonen, ble forbruket en måte å definere sosial tilhørighet på. Slik er det ikke lenger.

Folkebevegelse

Det nasjonale forbrukersamvirket - som i dag har navnet Coop NKL - feirer 100-årsjubileum i 2006. Men de første lokale forbrukerforeningene ble etablert rundt omkring i landet allerede på 1850-tallet. Og i løpet av de siste 150 årene har kooperasjonen vokst seg stadig større.

"- Forbrukersamvirket er en av de store norske folkevegelsene. Derfor er organisasjonen et interessant utgangspunkt for å forstå dagens forbrukerkultur, sier professor Even Lange. (Foto: Åshild Støylen)"

Før andre verdenskrig hadde Forbrukersamvirket 200 000 medlemmer, på 1970-tallet var tallet steget til 400 000 og i dag har organisasjonen hele 950 000 medlemmer.

- Forbrukersamvirket er rett og slett en av de store norske folkebevegelsene, sier Even Lange.

Han ser imidlertid det ironiske i at én av de få grasrotorganisasjonene som kom styrket ut av 1990-tallet, var en forening av nettopp forbrukere. I tillegg bemerker han at aktivitetsnivået blant medlemmene ikke alltid er like høyt.

- I dag kan man kanskje si at samvirkelagene likner litt på menighetsrådene, sier Lange med et smil.

- Det er bare rundt 1,5 prosent av medlemmene som deltar aktivt i organisasjonen. Men samtidig skal man huske på at disse prosentene utgjør flere tusen mennesker rundt om i landet, som møtes flere ganger i året for å ta aktiv del i styringen av kooperasjonen.

Pesto på samvirkelaget

Det spesielle med Forbrukersamvirket er organisasjonens butikker er eid av forbrukerne selv. I tillegg styres samvirket av foreninger med åpent medlemskap og demokratisk struktur. Hvert medlem har én stemme, og ingen har mer innflytelse enn andre.

I følge Lange har den demokratiske organisasjonsstrukturen vært med på å gi Forbrukersamvirket en spesiell dimensjon. For det første har den styrket samvirkets etiske profil. For det andre har den sikret kooperasjonens distriktspolitiske karakter.

- Det har alltid vært en viktig misjon for kooperasjonen å bringe bysamfunnets forbruksgoder ut til resten av Norge, konstaterer Even Lange.

- For å spissformulere det: Hvordan skal man få tak i pesto på samvirkelaget? Slike spørsmål har vært viktige for kooperasjonen tidligere. Nå er situasjonen mer uviss. Hvilken rolle skal samvirket spille i et overflodssamfunn som allerede har integrert hele befolkningen i likeartede forbruksmønstre?

Myke verdier

Kooperasjonen står også overfor andre utfordringer i fremtiden, ifølge Even Lange.

- Medlemsdeltagelsen har gjort at Forbrukersamvirket alltid har prioritert verdier som matsikkerhet og rettferdig handel, sier han.

- Men en organisasjon som har hatt fellesskap og solidaritet som kjerneverdier står helt klart overfor en utfordring i dagens nyliberale og individualistiske forbrukersamfunn.

Lange får støtte fra informasjonsdirektør i Coop NKL, Bjørn T. Kløvstad, som innrømmer at det er vanskelig å opprettholde fokuseringen på myke verdier i dagens klima.

- Likevel er vi nødt til å holde liv i solidaritetsprinsippet hvis Coop skal overleve, sier Kløvstad.

- Hvis ikke vi utnytter det som er vårt særpreg, vil vi ligne for mye på konkurrentene våre. Det vil bety slutten for Forbrukersamvirket.

Forretning og forening

- Det er viktig for oss å huske at vi ikke bare driver forretning, men også forening. Hvis ikke, har vi ikke noe her å gjøre, fortsetter Kløvstad, som mener at Coop ikke har vært flinke nok til å framheve sin egen historie i kampen om kundene.

- Forbrukersamvirkets egenart bør forklares historisk. Og denne egenarten har vi ikke klart å formidle godt nok de siste årene.

- Er det fortsatt viktig for dere å bringe storbyvarer ut i distriktene?

- I 2003 er ikke det et så stort poeng lenger. I dag får man like fersk salat i Nord-Norge som i Oslo. Det er en av fordelene med dagens kjedestruktur.

- Så man får kjøpt pesto på samvirkelagene?

- Pestoen er like tilgjengelig på Smøla som på Toten. Selv om jeg tviler på at den er særlig populær noen av stedene.

Powered by Labrador CMS