Pasienter med Sjögrens syndrom har lite spytt i munnen. Man kan tydelig se at det er svinnende lite spytt i munnen til denne pasienten med Sjögrens syndrom.  (Foto: Munntørrhetklinikken)
Pasienter med Sjögrens syndrom har lite spytt i munnen. Man kan tydelig se at det er svinnende lite spytt i munnen til denne pasienten med Sjögrens syndrom. (Foto: Munntørrhetklinikken)

Skal gjøre det enklere å oppdage Sjögrens syndrom

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som på sikt kan gjøre det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

Publisert

Munntørrhet er en relativt vanlig plage, spesielt når vi blir eldre. 40 prosent av dem over 55 år kan rammes.

Det er også en vanlig bivirkning av en rekke medikamenter, som for eksempel medisiner mot astma, allergi, psykiatriske lidelser, angst og depresjoner.

En av årsakene til munntørrhet er Sjögrens syndrom. Dette er en kronisk sykdom som også rammer tårekjertlene, slik at pasientene har ubehag med både tørre øyne og tørr munn. Minst 2500 nordmenn er rammet av sykdommen, i all hovedsak kvinner fra overgangsalderen og eldre.

I dag må man blant annet utføre en liten operasjon for å ta ut spyttkjertler fra underleppa, for å finne ut om tørrhet i munnen skyldes Sjögrens syndrom. Forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) jobber med å forenkle diagnostikken slik at én enkelt spyttprøve kan være tilstrekkelig.

Komplisert og ubehagelig diagnostisering

Øyet til denne pasienten med Sjögrens syndrom er rødt og irritert grunnet mangel på tårer. (Foto: Janicke Liaaen Jensen, OD/UiO)
Øyet til denne pasienten med Sjögrens syndrom er rødt og irritert grunnet mangel på tårer. (Foto: Janicke Liaaen Jensen, OD/UiO)

Metoden som for øyeblikket er den gjeldende for å diagnostisere Sjögrens syndrom, er komplisert og innebærer såkalte invasive, eller inngripende, undersøkelser, som kan være ubehagelig for pasienten.

Ett av seks trinn for å kunne identifisere sykdommen, er for eksempel at behandler må legge et snitt på innsiden av underleppa til pasienten, for å ta ut små spyttkjertler som må undersøkes grundig i mikroskop.

Et annet invasivt trinn, er at det må tas en blodprøve av pasienten. Sjögrens syndrom er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar ikke klarer å skille mellom egne og fremmede celler. Immunforsvaret svarer med et angrep mot kroppens eget vev, ved å skille ut autoantistoffer. Blodprøven gir derfor verdifull informasjon om innhold av autoantistoffene hos pasienter med Sjögrens syndrom. 

De fire andre trinnene i diagnostiseringen omfatter symptomer og funn på tørrhet i øyne og munn, og nedsatt tåre- og spyttproduksjon.

Tverrfaglig innfallsvinkel avgjørende

I undersøkelsene har en gruppe forskere fra ulike fagfelt testet proteiner i spytt og tårer til 59 personer. De har også undersøkt proteinene i vesiklene til disse kroppsvæskene. Vesikler er små blærer som finnes i blant annet spytt og tårer, som er involvert i kommunikasjonen mellom cellene.

Forskerne som har jobbet med undersøkelsen kommer fra veldig ulike fagfelt: tannleger, immunologer, fysiologer, mikrobiologer, leger, øyeleger og biokjemikere.

– Vi har sammen kommet fram til noe nytt; vi kjenner ikke til noen som har testet både kroppsvæskene og vesiklene hos pasienter med Sjögrens syndrom. Når vi da fant betydelig oppregulerte proteiner hos alle pasientene med diagnosen, så gjør det oss optimistiske med tanke på å kunne forenkle fremtidig diagnostikk, sier Janicke Liaaen Jensen fra Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Det odontologiske fakultet.

Janicke Liaaen Jensen (f.v.), Lara A. Aqrawi og Hilde Kanli Galtung er hovedforfatterne bak studien om munntørrhet. (Foto: Hilde Zwaig Kolstad, OD/UiO)
Janicke Liaaen Jensen (f.v.), Lara A. Aqrawi og Hilde Kanli Galtung er hovedforfatterne bak studien om munntørrhet. (Foto: Hilde Zwaig Kolstad, OD/UiO)

Kan bli fullgode verktøy

Liaaen Jensen og kollegaene er riktignok ikke helt i mål ennå, men det tverrfaglige teamet til professoren bringer diagnostikken av Sjögrens syndrom et steg nærmere en forenklet virkelighet i en ny vitenskapelig artikkel.

Forskerne har funnet en sammenheng mellom økning av visse typer proteiner i tårer og spytt hos pasienter med Sjögrens syndrom.

– Funnene i denne undersøkelsen er ikke tilstrekkelige til å gjøre spytt- og tåreprøver til enkeltstående verktøy for å kunne stille denne diagnosen. Men vi har funnet målbare forskjeller som kan ha stor betydning for at vi skal kunne utvikle dem til fullgode verktøy, forteller Liaaen Jensen.

Kronisk munntørrhetslidelse

Grunnen til at Sjögrens syndrom oppstår er fortsatt ukjent.

– Vi leter fremdeles etter årsaken til denne sykdommen, forteller forsker Lara Adnan Aqrawi ved IKO. Hun har stått for gjennomføringen av studien.

– Men framskrittene vi nå har gjort mot en lettere diagnostikk, vil definitivt også være verdifulle i å finne både årsaken og en mer målrettet behandling.

Det finnes nemlig heller ingen kjent behandling for Sjögrens syndrom. Det som eksisterer av behandling dreier seg bare om å lindre symptomer.

– Men hvis sykdommen ikke allerede har ødelagt pasientens spytt- og tårekjertler helt, så er det en viss sjanse for i alle fall å bremse utviklingen, understreker professor Hilde Kanli Galtung ved Institutt for oral biologi, som bidrar i studien.

Referanse:

Lara Aqraw m.fl: Identification of potential saliva and tear biomarkers in primary Sjögren’s syndrome, utilising the extraction of extracellular vesicles and proteomics analysis., Arthritis Research & Therapy, 2017. DOI: 10.1186/s13075-017-1228-x.