Telefonen til professor og senterleder Tore Bjørgo ringer i ett sett. Både norske og utenlandske journalister vil ha kommentarer om alt fra Odins soldater til høyreekstremes frammarsj etter terroren i Europa og 22.juli-terroristens soningsforhold.

1. februar var «Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX)» operativt og 20. april åpner det offisielt. 

Et tjuetalls forskere fra de ulike fagmiljøer skal forske på satsingsområdene høyreekstrem ideologi og aktivisme, høyreekstremes venner og fiender, vold og hatkriminalitet og forebygging og intervensjon.  

– Uforholdsmessig stor oppmerksomhet

Tore Bjørgo har allerede før åpningen av senteret rukket å gjøre et lite feltarbeid blant Odins soldater mens de patruljerte i norske byer i februar.

– Odins soldater har fått uforholdsmessig stor oppmerksomhet med tanke på hvor store de var, sier Anders Ravik Jupskås, nestleder og forsker ved senteret. Tore Bjørgo understreker at den kritiske oppmerksomheten grupperingen raskt fikk, bidro til å sette en stopper for mye av aktiviteten.

– Den tverrpolitiske motstanden som oppstod, ga politiet et tydelig signal om at Odins soldater var uønsket. Fem til ti svære karer med svarte hettegensere og et par hunder i bånd virker jo ikke særlig betryggende i gatebildet, sier Bjørgo.

Han mener at flere av «soldatene», til tross for kriminelt rulleblad, trolig hadde gode hensikter om å bidra til å skape trygghet i gatene, selv om effekten ble det motsatte. Han understreker også at det ikke er tvil om at høyreekstreme har benyttet grupperingen til å mobilisere til motstand mot flyktninger.

Kriminaliteten går ned

– De skapte en myte om at flyktningtilstrømmingen fører til utrygge gater. I realiteten er kriminaliteten i Norge nedadgående og har vært det en god stund. Det gjelder de fleste former for kriminalitet, ikke minst ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. Når så mange tror at kriminaliteten øker, er det fordi mediene er så flinke til å bruke mye plass på alt som er farlig, sier Bjørgo.

Mediene og ikke minst internett vil vies mye oppmerksomhet av forskerne knyttet til C-REX.

– Bare tenk på alle nettsteder med konspirasjonsteorier som forklarer deg «verden slik den egentlig er». Her er det mye å forske på, sier Jupskås.

Mandat fra regjeringen

Siden forskningssenteret ble åpnet, har mange lurt på hvorfor forskerne der forsker på høyreekstremisme framfor ekstremisme i vid forstand.

– Svaret er at det var den sittende regjerningen, utgått fra Høyre og FrP, som tok initiativ til å opprette et forskningssenter på høyreekstremisme. Forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hadde forsøkt å få finansiering til å forske på høyreekstremisme uten å lykkes og påpekte at det var paradoksalt at det ikke finnes finansiering til slik forskning i kjølvannet at 22. juli-angrepene, forteller Bjørgo.

Så tok regjeringen ballen og bestemte at det skulle etableres et eget forskningssenter på høyreekstremisme. 

Samtidig er FFI samarbeidspartner i C-REX:

– FFI har blitt verdensledende i forskning på islamsk ekstremisme fordi de har konsentrert seg om det siden 1999. Vi skal bli gode på høyreekstremisme ved å ha fokus nettopp på det, sier Bjørgo.

Fire typer går igjen

C-REX skal imidlertid også forske på likhetstrekk mellom ulike ekstremister – både islamister og høyreekstremister. Gjennom komparativ forskning fant Tore Bjørgo det nyttig å dele militante ekstremister inn i fire ulike typer som er drevet av helt ulike motiver:

1. Ideologisk overbevisning.
2. Behov for tilhørighet.
3. Eventyrlyst og «action»-behov.
4. Sosial frustrasjon, aggresjon, hat og vold.

Disse typene går igjen både blant høyreekstremister, jihadister og andre voldelige ekstremister.

– Dette er idealtyper og det vil variere fra gruppe til gruppe hvor mange som passer inn i de ulike kategoriene. Enkeltpersoner kan ha trekk fra flere kategorier, understreker Bjørgo.

– Og ikke minst vil ulike typer innganger til ekstremisme kreve ulike forebyggingstiltak, sier Jupskås. Han påpeker at Senter for ekstremismeforskning vil romme både praktisk forskning og grunnforskning på de bakenforliggende årsakene til ekstremisme.

For å gjøre den teoretiske forskningen mest mulig tilgjengelig, har C-REX etablert et eget forum for å få god utveksling med blant annet skole, politi, kommune, det sivile samfunn og de som skal utvikle politikk.

– Det viktigste for oss er å bidra til å redusere vold i samfunnet og til å bidra til å styrke den demokratiske beredskapen, sier Jupskås.

Mye hatkriminalitet

Tore Bjørgo og Anders Ravik Jupskås, som i årevis har forsket på høyreekstremisme, vet begge at fenomenet har vært der hele tiden. De siste årene har høyreekstremistene imidlertid kommet i skyggen av militante islamister.

22. juli -terroren fikk selvsagt stor oppmerksomhet. Det samme fikk massakren på en skole i Trollhättan i Sverige. Men til tross for at den  høyreekstreme volden i varierende grad har vært der hele tiden i Europa og Skandinavia, har den vært lite synlig i mediene, ifølge Bjørgo.

– Også i det tidligere Øst-Europa ser vi mye hatkriminalitet mot romfolk, uten at det blir noen oppslag av det, sier Bjørgo.

Han forteller at høyreekstremistiske drap skjer langt oftere enn jihadist-motiverte drap i mange europeiske land. 

– Disse drapene skjer gjerne i mindre målstokk. Én og én slås ihjel, for å si det litt brutalt, sier Bjørgo.

Det fanger ikke medienes oppmerksomhet. Det er rett og slett ikke medierettet, understreker han. Og en sjelden gang skjer det massedrap, som 22. juli.

Det offentlige ordskiftet hardere

At mediene i Norge og ellers i Europa nå har satt mer søkelys på høyreekstremisme, har  sammenheng med flyktningtilstrømmingen til Europa det siste året, ifølge de to forskerne. Få hadde forutsett at vi skulle se høyreekstreme marsjere rundt i gatene i mange europeiske land for å mobilisere til motstand mot flyktningene.

Asylmottak har bli satt fyr på. Og netthatet mot flyktninger og innvandrere er økende.  

Senter for ekstremismeforskning har igangsatt flere paralelle forskningsprosjekter som blant annet tar for seg økonomiske nedgangtider og høyreekstremisme, ytterliggående kristne bevegelser med anti-islamistiske budskap, ungdomsorganisasjoner i høyreradikale partier, og hvordan høyreekstremisme kan forbygges. C-REX vier ikke 22. juli- terroristen spesielt mye oppmerksomhet. Både Bjørgo og Jupskås har allerede utgitt bøker og artikler om dette.

– At hendelsen var så massiv gjør ikke terroristen mer interessant, understreker Jupskås.

Han forteller imidlertid at senteret skal forske på soloterrorister og på hva som motiverer disse sammenliknet med terrorister, som er del av et nettverk.   

– Målet vårt er å bli det ledende forskningsmiljøet i verden på høyreekstremisme. Allerede er vi i ferd med å bli det største forskningsmiljøet på feltet. Det forplikter. Vi tar mål av oss om å sette dagsorden for viktige problemstillinger knyttet til ekstremismeforskning, sier senterleder Tore Bjørgo.