Verdier som toleranse, håp og rettferdigheter er på vikende front i Europa. Samtidig har bevegelser som PEGIDA (Patriotiske europeere mot islamifisering av Vesten) blitt mer stuerene. Her fra Dresden 2016.  (Foto: NTB/ Scanpix)
Verdier som toleranse, håp og rettferdigheter er på vikende front i Europa. Samtidig har bevegelser som PEGIDA (Patriotiske europeere mot islamifisering av Vesten) blitt mer stuerene. Her fra Dresden 2016. (Foto: NTB/ Scanpix)

- Høyreekstremt tankegods har blitt stuerent

Vi er så opptatt av de mest synlige høyreekstremistene, at vi ikke merker at høyrepopulistisk tankegods har glidd inn i den offentlige samtalen og blitt stuerent, sier forsker.

Publisert

Den nederlandske forskeren Cas Mudde mener det er viktig å finne ut hvilke grunner ungdom har for å søke seg mot høyreekstreme miljøer og høyrepopulistisk tankegods.

– Dette er det forsket altfor lite på, sier Mudde.

Han viser til at hovedvekten av informasjon om høyreekstremister handler om personer som er 20 år eller eldre og som allerede har stemt.

– Vi vet at det er tidlig i ungdomstiden at ideologiske og politiske grunnholdninger formes.

Mudde er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo og University of Georgia USA og regnes som en av verdens fremste forskere på høyreekstremisme. I september var han i Norge for å presentere en ny studie om ungdom og høyreekstremisme.

– Likevel kan vi som forsker på høyreekstremisme altfor lite om denne gruppen. Her er det et hull i forskningen som må tettes, sier han.

Mudde mener det er behov for studier som følger unge mennesker over flere år og finner ut hvordan de er påvirket av familie, venner, nettverk og ikke minst: Hva er det som til enhver tid er akseptabelt tankegods i samfunnet de lever i. 

Et fåtall voldelige

– Vi må studere hvilke verdier som har blitt mainstream. Et negativt bilde av muslimer har de siste årene fått lov til å feste seg i nyhetsoverskriftene i Europa og i den vestlige verden. Det er viktig å undersøke dragningen mot høyreekstreme miljøer i lys av det, sier Mudde. 

Ekstremismeforskeren minner om at bare et fåtall av de som har høyreekstreme verdier, knytter seg til en organisert gruppe eller et parti.

– De fleste er heller ikke voldelige, selv om mange assosierer høyreekstremisme med vold.

Vi må ha det klart for oss at en person med høyreekstreme sympatier ikke nødvendigvis er en potensiell 22. juli-terrorist. Som samfunn må vi passe oss for ikke å stigmatisere alle med høyrepopulistiske synspunkter, advarer han.

Ifølge Mudde har vi som samfunn sett oss litt blinde på enkeltindivider og marginale høyreekstreme grupperinger. Han synes vi har all grunn til å se nærmere på hvordan høyrepopulistisk tankegods har fått lov til å spre seg i vår del av verden.

- Det ser ut til å være opplest og vedtatt et det flerkulturelle idealet har feilet, sier Cas Mudde, som er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning (C-REX). (Foto: Gro Lien Garbo)
- Det ser ut til å være opplest og vedtatt et det flerkulturelle idealet har feilet, sier Cas Mudde, som er tilknyttet Senter for ekstremismeforskning (C-REX). (Foto: Gro Lien Garbo)

Startet med 11. september

I dagens Europa har vi ifølge forskeren sju høyrepopulistiske partier med stor oppslutning. De setter agendaen og er premissleverandører for hva som er akseptabelt å si og mene i den offentlige samtalen.

– Vi har fått et debattklima der det er legitimt å tegne et fiendebilde av blant annet muslimer, sier han.

Det er påfallende at frykten før høyreekstremisme ikke har økt proporsjonalt med tilslutningen til dette tankegodset, mener Mudde.

Tilslutningen til høyrepopulistiske partier i Europa fikk et kraftig oppsving i kjølvannet av flyktningtilstrømmingen til Europa i fjor. Men, ifølge Mudde, var flyktningsaken kun en katalysator for et tankegods som har bygget seg opp siden terroren USA 11. september 2001.

Har parkert det flerkulturelle idealet

Mudde peker på et tydelig skille i det offentlige ordskiftet i USA og Europa etter 11. september. Fram til da hadde vi et flerkulturelt ideal. Etter 11. september ble dette parkert.  

– På 80- og 90-tallet omfavnet vi ideen om det flerkulturelle samfunn som noe utelukkende positivt. Dette var kanskje et vel ukritisk og politisk korrekt syn, der det ikke var rom for motforestillinger, sier Mudde, som mener vi da fortsatt var preget av skyggen av nazismen.

I dag ser han imidlertid med bekymring på at ideen er fullstendig forkastet.

– Det ser ut til å være opplest og vedtatt at det flerkulturelle idealet har feilet. Dette gjentas av statsledere, som Angela Merkel, uten at hun eller noen andre kommer opp med en løsning. Da er det fritt fram for de høyrepopulistiske partiene å servere sin løsning, nemlig å stenge grensene for flyktninger, muslimer og alle som ikke er som oss.

– Det vi ikke ser er at hele samfunnet vårt blir infiltrert av høyreekstremt tankegods.

Vi er i ferd med å miste viktige felles verdier som toleranse, håp, rettferdighet, mangfold. Ingen ser ut til å tro på at samfunnet kan utvikles til det bedre, bortsett fra når det handler om økonomi.

Trenger meta-forskning

Ekstremismeforskeren er skeptisk til en del av forskningen på området.

– Mye penger har blitt satt inn i forebygging av rekruttering til høyreekstreme miljøer, uten at det har gitt gode svar. Det bevilges også mye midler til såkalte exit-grupper, uten at det denne forskningen har blitt tilstrekkelig evaluert, sier Mudde.

Fra å ha vært et lite marginalt forskningsfelt har ekstremismeforskning i løpet av de årene han har holdt på blitt noe av det hotteste man kan drive med. 

– Vi har imidlertid fått en enorm mengde med parallelle studier om høyreekstremisme, som ikke bygger på hverandre.

Ofte opererer de med utydelige kategorier. For eksempel kan utlendinger eller ikke-innfødte bety svensk, muslimsk og flyktning, som ikke nødvendigvis er den gruppekategorien man ønsker å studere under ett.

– Vi trenger både metastudier og evalueringer for å komme videre. Og ikke minst trenger vi en langsiktig forskning på høyreekstremisme, både for å finne ut hva som gjøre at ungdom trekkes mot ideene og grupperingene – og for å finne ut hva som skal til for at de trekker seg ut igjen, sier Cas Mudde.