En av tre hjemmeboende eldre i Norge mottok minst ett potensielt skadelig legemiddel eller en uheldig kombinasjon av legemidler i 2008. Omfanget av uheldig legemiddelbruk hos eldre er så stort at det kan karakteriseres som en moderne epidemi, ifølge forsker.
Nyborg mener man har for lite kunnskap om hvordan legemidlene faktisk virker på de eldste pasientene. (Foto: iStockphoto)
- Man vet at eldre er mer utsatt for uheldige bivirkninger av medikamenter. Vi ønsket å få en oversikt over hvor stort dette problemet er i Norge i dag, sier Gunhild Nyborg, lege og forsker ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
En ny studie, som Nyborg er hovedforfatter for, er basert på data fra Reseptregisteret, og består av alle utleverte resepter fra alle apotek til alle hjemmeboende eldre over 70 år i hele landet for hele 2008.
Forskerne fant ut at:
Psykofarmaka (nervemedisiner) utgjorde hele 60 prosent av de uheldige forskrivningene i denne studien. Mange av de eldre brukte også flere medisiner samtidig.
20 prosent fikk mer enn ti forskjellige legemidler i løpet av året, og av disse var det minst to tredeler som fikk minst en potensielt uheldig forskrivning.
Omtrent 5 prosent av de eldre brukte mer enn tre ulike typer psykofarmaka.
Kvinner var noe mer utsatt for å få uhensiktsmessige legemidler enn menn.
Et folkehelseproblem?
Grunnen til at eldre er mer utsatt for bivirkninger av medisinbruk skyldes delvis at flere kroppsfunksjoner, som for eksempel nyrefunksjonen, blir redusert når man blir eldre, og delvis at pasienten oftere har flere lidelser samtidig.
- Legemiddelbehandling av eldre er et vanskelig og komplekst tema. Legen må vurdere hva slags medisiner den enkelte pasient har behov for ut fra en totalsituasjon.
Gunhild Nyborg ved Institutt for helse og Samfunn. (Foto: UiO)
- Det er viktig å være klar over at det noen ganger kan være riktig for pasienten å få medisiner som i denne studien karakteriseres som potensielt uheldig, understreker Nyborg.
Viktig å følge opp medisinbruk
- Resultatene i denne studien viser imidlertid hvor viktig det er at vi øker oppmerksomheten omkring denne problemstillingen. Befolkningen blir stadig eldre og det kommer hele tiden nye legemidler på markedet. Det er viktig at legene er bevisst på de fysiologiske endringene som skjer hos eldre pasienter.
- Legen må følge opp pasientens medikamentbruk ved å ikke bare legge til nye legemidler, men også ved ta bort legemidler som pasienten ikke lenger har behov for. Her har fastlegen en viktig funksjon, sier Nyborg.
Forskerne fant at 424 personer var eksponert for tre eller flere legemidler eller legemiddelkombinasjoner, som hver for seg gir økt risiko for blødninger.
Trenger mer forskning på eldre
Nyborg mener det er tankevekkende at de fleste legemiddelstudier gjøres på yngre befolkningsgrupper, samtidig som befolkningen stadig blir eldre.
- Man har for lite kunnskap om hvordan legemidlene faktisk virker på de eldste pasientene. Tallene i denne studien viser at potensielt skadelig legemiddelbruk er utbredt i denne gruppen.
- Mye av forskningen innenfor området gjøres av legemiddelindustrien selv. Det er derfor viktig å øke den allmennmedisinske forskningsinnsatsen på dette området. Det er tross alt allmennlegene som for en stor del behandler denne gruppen og som oftest har det daglige oppfølgingsansvaret av disse pasientene, avslutter Gunhild Nyborg.
