Alle vet hva jul er: Mor åpner døren til stuen, varmen fra peisen strømmer på, tantene kommer på besøk, nøtter, rosiner og mandler settes frem, juleribbe og skinke står på bordet, presangene venter under treet som er tent med levende lys og forventningsfulle barn tindrer med øynene!

Dette er julen vi alle drømmer om, som vi forteller om, men som vi vet ikke fins. Professor Anne Eriksen ved Universitetet i Oslo har forsket i julen, det vil si ikke hva den er, men hva vi forteller at den er. Ifølge Eriksen er julen drømmen om en lykkelig uskyldstilstand som har vært i gamle dager, det vil si vår egen barndom.

- Men vi vet at det ikke var sånn. Og vi vet at om det skulle ha vært sånn, kan vi ikke få det igjen.

Sterkere enn virkeligheten

Professor Eriksens undersøkelse er en del av forskningsprosjektet “Å vokse opp” ved Insitutt for kulturstudier, Universitetet i Oslo. Mange av dem som svarte i undersøkelsen var barn i mellomkrigstiden, en tid med store klasseforskjeller og med større forskjell mellom fattig og rik.

- Selv de som hadde det ganske fælt, klarer å vri historien til en typisk jul, sier Eriksen.

- Som om personene fikk bekreftet seg selv: “Vi levde ordentlige liv, for vi feiret en ordentlig jul. Noen ganger er fortellingen om jul større enn virkeligheten. Til tross for sosial nød og store klasseforskjeller forteller alle omtrent den samme fortellingen om jul.

Nøysomhet

Den gjennomgående julefortellingen er jul på “snikker Andersen”-måten, også i byen.

- Landsens jul kommer til byen. I de borgerlige hjem står en halv gris på kjøkkenet og venter på å bli oppstykket, og i arbeiderklassens hjem gjør man også juleforberedelser som om man bodde på landet, med vasking og matlaging. Julen er preget av god tilgang på kvinnelig arbeidskraft, sier Eriksen.

En del av den store julefortellingen er nøysomhet. Mange av informantene i Eriksens undersøkelse var født tidlig i forrige århundre og var fattige. I mange av fortellingene går vendinger som “vi klarte oss med det vi hadde” igjen, eller det hendte noe mirakuløst, som at gårdkonen eller fattighjelpen gav dem mat eller en slekning på landet sendte julemat.

Ingen tenåringer

I fortellingen om julen er det ikke plass til moderne familiekonstellasjoner, oppløpne tenåringer eller aleneboere. Barn skal være barn og ha tindrende øyne, far skal henge opp neket og sette opp juletreet, og mor skal stå for mat og pynt. Ser man på hvordan julen egentlig var - og er - blir julefortellingen et selvbedrag og opplevelsen en skuffelse.

- Mye kan gå galt når man skrur forventingene så høyt opp. I praksis er skuffelsen et viktig element, og svenske Orvar Löfgren skriver også om “Den store julekrangelen”. Nøden blir også akutt i julen. Tidligere var det fattigdommen som ble tydelig, idag er det ensomheten.

- Verden går av skaftet i julen. Mange ting fungerer ikke som vanlig, for den som har det fælt, blir det verre. Romjulen blir en nedtur for mange, da er vi så utmattet at vi bare venter på at alt skal bli som vanlig igjen, sier Anne Eriksen.