Både avskoging og utslipp av forurensende gasser og partikler påvirker refleksjonen av sollys og dermed også klimaet på jorda.

Mens endringer i landbruket og skoghogst har ført til mindre refleksjon av varme og en svak ekstra oppvarming i tillegg til oppvarmingen fra klimagassene, har lokal og helseskadelig luftforurensning ført til det motsatte.

Disse utslippene stopper en del sollys og varme i å nå jordoverflata og har derfor en avkjølende klimaeffekt.

Større oppvarming uten luftforurensning

– Tidligere forurensing i Europa og USA og dagens luftforurensning i Asia har dermed maskert, eller skjult, deler av den oppvarmingen våre utslipp av klimagasser egentlig har ført til, sier Maria Malene Kvalevåg.

Modellberegninger som Kvalevåg og hennes kolleger har gjort viser at mengden av det årlige sollyset som kommer til jordas overflate har blitt redusert med opp til ti prosent i forurensede områder i Nord-Amerika, Europa og Asia siden preindustriell tid (år 1750).

Globalt sett har sollyset blitt redusert med 1,5 prosent.

Uten luftforurensning hadde den globale middeltemperaturen med andre ord steget med rundt 50 prosent mer enn dagens 0,74 grader.

Negativ helseeffekt

Siden luftforurensning er et stort helseproblem ser myndighetene seg nødt til å redusere utslippene av for eksempel sulfat, selv om dette har en avkjølende effekt på klimaet.

– Luftforurensningen har blitt redusert betydelig i Europa og USA og er på sikt i ferd med å reduseres også i Asia. Reduksjon av luftforurensning vil minske maskeringen og oppvarmingen blir større.

– Dette betyr at man må redusere utslippene av klimagasser mer enn man tidligere har trodd, sier Kvalevåg.

Doktoravhandlingen til Kvalevåg har gitt ny kunnskap om hvilke luftforurensende stoffer som har størst avkjølende effekt på klimaet. Den nye kunnskapen kan blant annet brukes i klimamodeller for å beregne hvordan framtidens klima blir.

Jordas refleksjon av sollys

Kvalevåg har også sett på hvordan rydding av skog til landbruk har påvirket jordas refleksjon av sollyset, den såkalte albedoeffekten.

Albedo måles som forholdet mellom reflektert og innkommende sollys. Når skog blir hogget ned og omdannet til for eksempel dyrket mark vil jorda ta opp mindre av energien fra sollyset.

Samtidig vil det være mindre fuktighet i området som har en motsatt effekt på klimaet.

– Tidligere beregninger har vist at avskoging har hatt en avkjølende virkning på klimaet når man bare ser på disse to effektene. Jeg har brukt en ny metode med satellittdata og resultatene tyder på at avskoging tvert imot har en liten oppvarmende effekt, sier Kvalevåg.

Referanser:

Kvalevåg, Maria Malene and Gunnar Myhre, 2007. “Human impact on direct and diffuse solar radiation during the industrial era.” Journal of Climate, 20: pp. 4874-4883.

Kvalevåg, Maria Malene, Gunnar Myhre, Gordon Bonan and Samuel Levis, 2009. “Anthropogenic land cover changes in a GCM with surface albedo changes based on MODIS data.” Journal of Climatology (akseptert).