Bak Internett-tjenester som fotoalbum på Flickr, avatarer i Second Life og sosiale medier som Twitter og Facebook skjuler det seg enorme datasentre knyttet sammen i et globalt nettverk, og det er disse som har overtatt mye av den tyngre databehandlingen og lagringen.
Innenfor akademia har en allerede i lang tid jobbet etter en lignende modell. Stadig oftere har vitenskapens menn og kvinner datamengder og beregningsoppgaver som er for krevende for ett enkelt datasenter.
Samarbeidspartnere har måttet slå sammen sine resssurser til store nettverksbaserte datasentre, såkalte gridnettverk.
Et gridnettverk organiseres og brukes ved hjelp av en såkalt mellomvare (middleware) som kan beskrives som et overordnet operativsystem for geografisk distribuerte datanettverk.
KnowARC-prosjektet har utviklet neste generasjons mellomvare.
Når en fysiker har behov for å analysere store datamengder, og det har en del av dem stadig vekk, sender hun jobben til et verdensomspennende datanettverk.
Beregningene hun ber om utføres der det er ledig kapasitet. Det kan like gjerne være ved et datasenter i Lyon som i maskinen til en kollega som spiser lunsj.
Ideen kalles Grid computing, og dataprogrammene som fysikerne har utviklet er etter hvert tatt i bruk i en rekke regnetunge oppgaver innen medisin, klimaforskning og bioinformatikk.
– Vår datateknologi er nylig tatt i bruk i billedanalyse ved Geneve universitetssykehus, forteller Farid Ould-Saada, prosjektleder og professor i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo.
Varsler snøskredfare
3D-modeller av alpelandskap hjelper geologene å forutsi skred.
– Vi jobber også sammen med sveitsiske forskere, som bruker våre programmer når de bygger modeller av områder i Alpene. Dermed kan de overvåke forandringer og vurdere skredfare.
Ould-Saada leder prosjektet KnowARC, som har som mål å gjøre datakapasitet på Grid like enkelt tilgjengelig som informasjon er på Internett i dag.
– Å ta i bruk Grid skal være like enkelt som å installere en nettleser for å kunne gå på nett, sier han.
Til finalen
ARC, programvaren som Ould-Saada og hans kolleger har utviklet ble nylig valgt ut som en av tre som går videre til neste trinn i utviklingen av en europeisk supergrid.
Ould-Saada er overbevist om at deres teknologi har størst potensiale, ettersom ARC er enklere å installere og bruke enn de to konkurrentene.
Partikkelfysikernes interesse for databeregning skyldes behovet for å analysere enorme mengder data fra CERNs nye partikkelakselerator LHC. For å analysere resultatene fra partikkelkollisjonene trengs dataprosessorer tilsvarende 200 000 av de kraftigste PC-ene.
Ikke bare ville investeringen være astronomisk, et datasenter av denne dimensjonen ved CERN ville brukt langt mer strøm enn det som er tilgjengelig i Geneve-området.
– Et klimatiltak
Prosjektleder Farid Ould-Saada overvåker gridnettverket via telefonen, mens ph.d.-student Katarina Pajchel gjør klar en ny jobb for analyse. (Foto: Hilde Lynnebakken)
Løsningen ble derfor å knytte sammen PCer og regnesentre verden over og utnytte ledig kapasitet til prosessering og datalagring.
– De siste årene har vi sett et stadig større fokus på miljøeffekten av datamaskiner, forteller doktorstudent Katarina Pajchel.
En regner med at databruk nå står for 2 prosent av CO2-utslippene i verden, eller like mye som flytrafikken.
Annonse
– Når vi vet at så mye som 90 prosent av kapasiteten ved mange datasentre står ubrukt er det klart at en mer effektiv utnyttelse vil bety redusert energiforbruk og dermed reduserte klimagassutslipp, sier Pajchel.
