En vanlig forståelse av innovasjon og økonomisk vekst er at land bør utvikle høyteknologiske sektorer.

Norge er et rikt land, og et eksempel på det stikk motsatte med sine mange råvarebaserte og lavteknologiske sektorer som olje, gass, metaller og fisk.

Disse sektorene samarbeider mye med både spesialiserte leverandører og kunder i andre sektorer, men også med forskning og utviklingsmiljøer som igjen har skapt en positiv dynamikk i det norske innovasjonssystemet.

Fravær av høyteknologi

Fafo-forsker Svein Erik Moen, har i sin doktoravhandling ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) sett på hvordan land spesialiserer seg innenfor et knippe av industrier, og hvordan dette potensielt kan utgjøre en trussel mot innovasjon og videre industriell utvikling.

– I Norge har vi satset på og utviklet en høy spesialisering når det gjelder innovasjon og produksjon innenfor ressursbaserte og såkalte lavteknologiske sektorer som olje og gass, metaller og fisk.

– Dette er viktige sektorer i Norge, mens det som kalles høyteknologiske sektorer; det vil si produksjon av mobiltelefoner, fly og datamaskiner, nærmest er fraværende her til lands, påpeker han.

Forskningsmidler

EUs innovasjonspolitikk sier at medlemslandene skal sette av tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forskning og utvikling (FoU).

Det mener Moen er gammeldags tenking fordi slike midler i seg selv ikke automatisk fremmer innovasjon og økonomisk vekst. Han viser til at kunder og leverandører ofte er viktigere samarbeidspartnere i innovasjonsprosjekter enn vitenskapelig forskningsmiljøer.

– Selv om man bruker mye penger på forskning, er ikke det ensbetydende med at man får nye produkter ut på markedet, hevder han.

Måler feil

Norge har investert i uttak av råvarer som olje, gass, metaller og fisk. Det har ført til en høy kompetanse på disse områdene i forhold til andre land. Men de gir relativt lav forskningsintensitet sammenlignet med såkalte høyteknologiske sektorer.

Moen mener at EUs treprosentregel for FoU-midler derfor ikke passer særlig godt for Norge.

– Det er lavteknologiske sektorer som har gjort Norge til et rikt land med en avansert økonomi. Ifølge FNs utviklingsindeks (HDI) har vi en høy levestandard med høy levealder, et høyt utdanningsnivå og lav arbeidsledighet.

– Men likevel skårer Norge dårlig på innovasjon, noe som framstår som et paradoks i en slik sammenligning.

– Jeg mener at dette beviser at man bruker de internasjonale innovasjonsindikatorene på feil måte, sier Moen.

Han tror ikke at EUs treprosentregel til forskning og utvikling kan hjelpe Norge etter at oljen tar slutt. Derfor er satsing på høy- eller lavteknologi helt irrelevant.

– Det viktigste er å være innovativ innen sine sektorer, enten det gjelder fisk eller mobiltelefoni, mener han.

Utvikle nytt

Forskeren hevder at Norge er et land som til dels kan kalles sti-avhengig. Det betyr at man har satset mye på eksisterende industri, og fortsatt går i de ferdig opptråkkede stiene man begynte på for mer enn 100 år siden.

Dette kan gjøre det vanskelig å utvikle noe nytt.

– Det er alltid enklere å gå i de gamle enn å tråkke opp nye stier. Vi fortsetter å hente opp olje og gass i stedet for å bygge nye industrier.

Svein Erik Moen påpeker at oljeproduksjonen snart tar slutt, og at det derfor haster å få i gang arbeidet med å utarbeide nye strategier for erstatninger.

– I dag utgjør olje og gass 45 prosent av all eksport. Vi må bli flinkere til å forstå hvordan de tradisjonelle norske næringene kan forbedres og endres, samtidig som det også legges til rette for helt nye næringer.

– En løsning kan være å bruke eksisterende kunnskap og teknologi til å satse mer på nye sektorer som f eks alternativ energi og bioteknologi.

– Foreløpig kan det virke som vi er altfor velstående til at vi gjør nok med dette problemet; hva skal Norge leve av når det ikke er mer olje igjen?

Referanse:

Doktorgradsavhandling: Innovation systems as ’paths’: Case studies of the Norwegian innovation system and the aluminium sectoral innovation system. Svein Erik Moen, UiO, Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK).