I håp om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo sammen med lokale språkforskere historiens første standardverk om språket i Bosnia. Boken kommer på nyåret.

De tre standardspråkene i Bosnia er mer like enn bokmål og nynorsk. Likevel blir de små forskjellene i skriftspråkene brukt av nasjonalistene til å forpurre de internasjonale bestrebelsene på samarbeid mellom folkegruppene.

Tross det språklige fellesskapet er skolene etnisk atskilt. Skolebøkene er nasjonalistiske og ensidige. Heller ikke universitetene samarbeider. De to universitetene i Mostar, en by som bare er halvparten så stor som Trondheim, kjører undervisningen på hvert sitt språk.

Like språk

- Normalt kan man ikke høre på dialekten om det er bosnjaker, kroatere eller serbere som snakker. Det er en menneskerett å bruke den språkformen man vil, men ytterliggående nasjonalister bruker de forskjellige språkene i politisk hensikt for å holde på de etniske skillelinjene.

- De små språklige forskjellene er blitt merkelapper og symboler. Nå har språket fått den samme betydningen som religionen, forteller Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo, professor i slaviske språk med bosnisk, kroatisk og serbisk som spesiale.

Språkkonflikten irriterer det internasjonale samfunnet og fører også til økonomisk belastning. Selv om de språklige nyansene er svært få, må all informasjon publiseres på alle tre språk.

Fiender ble medforfattere

For å skape forståelse og forsoning mellom folkegruppene har Svein Mønnesland, med støtte fra det norske utenriksdepartementet, samlet språkfolk fra de forskjellige gruppene. Dette er forskere som ikke har samarbeidet faglig på ti til 15 år. De utgir nå et felles verk om språket i Bosnia.

- Dette er en forsoningsbok. Boken kan påvirke språkutviklingen i dag og bidra til å bevisstgjøre alle i Bosnia. Til tross for at boken er bygd opp om forskjellige tradisjoner, handler den om fellesskapet og respekt for hverandres tradisjoner.

- Folk må innse at de har levd sammen og har mye til felles. Men dessverre er det fortsatt utenkelig at en slik bok kunne bli skrevet i Bosnia. Det er derfor viktig at bokprosjektet er styrt utenifra.

Les mer i Apollon.